Warning: Declaration of WPSDAdminConfigAction::render() should be compatible with WPSDWPPlugin::render($ug_name, $ug_vars = Array, $action = NULL) in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-stats-dashboard/classes/action/WPSDAdminConfigAction.php on line 42 August – 2009 – minismartinis
Monthly Archives

August 2009

25/08/2009 · Fine ting

Og du som metter liten fugl

DSC_4985

Denne fuglen fant jeg på en brukthandel rett opp i veien. På en stabel av hvit porselenstallerkner lå den. Helt alene, nesten slengt, glemt, bortenfor alle de heklede dukene og oljetunge maleriene. Jeg vet ikke hvor den har vært før, eller hvor den har bodd men av det avskalede nebbet og den lettere 50-talls marmorerte overflaten gjetter jeg i det minste at den har sett flere damer med gammeldagse kjoler og strømper enn meg.

0 kommentarer
18/08/2009 · Fine ting, Mat!

Små rosa skatter

DSC_5164

På den sedvanlige kveldsturen med Ella fant vi torsdag forrige uke bringebær. Vel var vi et stykke inne i Maridalen da det vidunderlige skjedde , men allikevel føltes det hele uventet og nesten magisk.

Langs den tomme grusveien der Ella løp og jeg og Pål spaserte, dukket det plutselig opp små rosa skatter inne mellom alt det grønne. Runde, saftige små bringebær. Akkurat modne. Helt klare for å bli syltetøy på varme kveldsmat-rundstykker. Helt alene hadde de karret seg opp gjennom jorden, strukket seg mot solen og latt seg bli bær i løpet av sommeren. I all hemmelighet. Til det var vi som var så heldige å oppdage dem.

Jeg krummet hendene og laget skål for at alle bærene skulle få plass og holdes trygt til vi kom hjem. Innimellom stakk jeg nesen ned mot hendene, lukket fingrene godt rundt den slik at alt jeg luktet var bringebær. Tidlig høst. Og bærtur med bestemor når jeg var ni.

Nå gleder jeg meg til blåbærene kommer.

0 kommentarer
12/08/2009 · Ute

Lunsj i parken.

Nystekte toast og vann på flaske

DSC_5069

Pål, sol og grønt gress

DSC_5071

litt Ella

DSC_5073

og litt meg

DSC_5079

er oppskriften på hvordan man kan få en helt vanlig onsdag til å føles litt mer som lørdag.

0 kommentarer
11/08/2009 · Fine folk, Ute

48 timers sommerferiehyttetur

Vi sov til vi våknet.

DSC_4885

Kjørte båt til solen sved på skuldrene.

DSC_4912

Fant flaskepost fra Nesodden.

DSC_4939

DSC_4944

Spiste fisken mamma fikk på båtturen.

DSC_4952

Trakk for den improviserte gardinen.

hytteliv3

Og telte fregner i speilet før vi sovnet.

Hyttefjes

0 kommentarer
11/08/2009 · Kropp

En midje er en midje er en midje

midje

Uansett hvor myk og formfull kroppen min er har den alltid en markert midje. Midt på kroppen litt over navlen svinger kroppen brått inn. Et søkk inn rett før ribbeina begynner, på hver side. Søkket, midjen, den brå svingen, gjør at de brede hoftene mine ser enda bredere ut. At den store myke rumpa mi ser enda større ut. Og det elsker jeg midjen min for.

Derfor viser jeg fram midjen min med innsvingte kjoler og skjørt hver dag. Har sluttet å gjemme den under lag med store HM-tskjorter. Strammer den inn med et belte, en sløyfe, et silkebånd. Sånn at midjen min får jåle seg til akkurat sånn den liker best.

2 kommentarer
11/08/2009 · Hodebry

Gjenkjenne noen og stikke av

Ser du meg på gata og det er lenge siden vi har sett hverandre eller ikke kjenner hverandre så godt er det helt i orden om du istedenfor å stoppe opp bare smiler og sier hei i det du går forbi. Såpass vanskelig synes jeg det er å møte folk jeg var helt uforberedt på, at jeg ikke blir sur for det. Snarere tvert i mot. Til og med kan det hende at jeg blir litt takknemlig.

Da slipper jeg nemlig å bli så pangnervøs og snakke så mye at jeg senere febrilsk forsøker å huske hva det var jeg sa. Om jeg virket helt gal. Fordi de små stillhetene mellom hvert spørsmål og svar plager meg sånn at jeg istedenfor å la dem være kaster meg på og fyller dem med prat.

Innimellom har jeg derfor ufrivillig fortalt personlige anekdoter om kjæreste og hundevalper til folk jeg ikke har sett siden barneskolen, pratet lenge om hva mamma pleier å lage til middag til folk jeg bare har møtt på fest og snakket så heseblesende og intenst med folk som har stoppet meg at de tilsynelatende ikke slipper fra.

I tillegg skaper ofte situasjonene ekstra stress da jeg, på lik linje med 90-talls helten Chandler Bing, ikke klarer å la være å avslutte enhver av disse til tider svette møtene med et forslag om at vi må møtes igjen snart. Det føles som om man er forplikta til å foreslå det. Som om man ved å ikke foreslå det inndirekte sier at det ikke var så hyggelig å møtes som man gjennom den til tider hysteriske tompraten og det stramme gliset har gitt uttrykk for.

Så da sitter jeg der ved endt uke. Med et par kaffeavtaler som aldri vil finne sted, men allikevel murre godt bakerst i hodet og skape dårlig samvittighet som vil skylle over meg med jevne mellomrom til jeg tilfeldigvis møter vedkommende igjen. Hvorpå avtalen selvsagt må gjentas. Siden den allerede ligger der og gjør lufta tyngre og uforløst mellom to mennesker som så mye enklere heller kunne spasert forbi hverandre. Smilt. Sagt hei. Og vært ferdig med det.

2 kommentarer
03/08/2009 · Uncategorized

Blodig fjortisflau lektyre.

I løpet av en to ukers lang (kort) sommerferie har jeg med lykke pløyd meg gjennom Stephenie Meyers vampyrserie Twilight. Til tross for min umiddelbare skepsis etter å ha sett filmen, som jeg slettes ikke syntes var så bra, ble jeg overtalt av min gode venn Snorre til å gi bøkene en sjanse. Det har jeg ikke angret et øyeblikk på. Eller vent, kanskje litt.

Så bitt ble jeg av den fjortistenkte Twilight-basillen at jeg ethvert ledig øyeblikk kastet meg over bøkene for å komme nærmere slutten for å få vite de endelige svarene på de alltid overhengende og plutselig nærmest livsviktige spørsmålene. Hvem ville Bella velge av Edward og Jacob? Ville hun også ende opp som vampyr? Ville Victoria lykkes i å drepe henne? Hæ, hæ, hæ? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg nok aldri har blitt så manisk opptatt av en bokserie før. Og det er egentlig litt flaut. Fordi bøkene er litt flaue.

Jeg har i utgangspunktet litt problemer med å lese inngående beskrivelser av de fysiske delene av et kjærlighetsforhold. Uansett hvem som skriver dem synes jeg fort det blir svett når åndedrett og kroppsbevegelser, kroppsdeler og inderligfølte kjærlighetsbeskrivelser blir uførlig og poetisk beskrevet. Det blir ikke mindre flaut når du slenger litt teenage-angst på toppen. Partiene der Bella og Edward sakte begynner å nærme hverandre fysisk blir så til de grader malt utover sidene at jeg til tider tok meg selv i å føle at det var husmorporr jeg leste. Husmorporr for kidsa.

At et fullblodsmenneske og en iskald vampyr ønsker et fysisk forhold er jo åpenbart komplisert i utgangspunktet. Det tar tid. Og det utnytter forfatter-Meyer til det fulle. Sakte, sakte kan man lese om hver detalj av de førset famlende forsøkene på fysisk kjærlighet. Hva Bella tenker. Hvordan hun puster. Hvordan Edward ser ut. Med klær. Uten klær. Hvordan han smaker. Hvordan han puster. Jeg måtte til tider legge bøkene fra meg i ren flauhet. Delvis fordi det bare var flosklete og klissete, delvis fordi jeg kjente igjen tankene og følelsene. Sistnevnte gjorde det selvsagt enda værre og gjorde meg så flau ved et par anledninger at jeg måtte hive etter pusten. Samle hodet før jeg bet tennene sammen og fortsatte.

Gjensynet med mine egne klamme tenåringsfølelser til tross, dette er nemlig noe av det mest intense og morsomste jeg har lest på lenge.

0 kommentarer