Monthly Archives

September 2009

18/09/2009 · Hodebry

Høstblues be gone.

Høstmelankolien har truffet meg med sitt sedvanlige og tildels forlokkende vemod. For øyeblikket kryper den opp og ned ryggmargen på jakt etter et mer permanent tilholdssted. Den koseprater og frister med tunge pledd over hodet, rødvin i glasset og melankolske rockeband med sutrete vokalister på høyt volum. Jeg jager den bort med disse videoene vel vitende om at det er helg og at solen skinner selv om det er sent i september. Så det så.

0 kommentarer
15/09/2009 · Hodebry

Småsnuskete dansing

large_5125_DD_water

En sen kveld for mange år siden krøp jeg og søsteren min opp i den innerste sofaen i TV-stua med store forventninger. Mamma hadde fortalt oss at det kom en dansefilm på TV. En bra dansefilm, selv om ikke Michael Jackson var med. Helt sant. Med strømpebukser, høyhalsede gensere og stjerner i blikket kroet vi oss i hvert vårt hjørne klare til å se film. Ikke helt overbevist om at noen kunne danke ut Michael, men absolutt åpne for muligheten. Lite visste vi hva vi hadde i vente.

Det var med skrekkblandet fryd at vi så “Dirty Dancing” for første gang den kvelden. Med fryd fordi filmen var så deilig romantisk, med skrekk fordi filmen var et stort steg opp fra romansen mellom Disney utgaven av Robin Hood og Marian som var den romansen vi på det tidspunktet hadde best kjennskap til. Til tider ble putene holdt mer foran ansiktet enn de lå i sofaen, mens vi med hektiske svette kinn så på hverandre og hvinte.

Det var nemlig ganske flaut å se Patrick Swayze jukke rundt på gulvet i åletrange sorte dansebukser mens han mimet og spilte luftgitar. Se han være sint og fortvilet i bar overkropp mens han danset Jennifer Grey ned i sengen. Det knep litt ekstra i magen når hun tidligere i filmen skrek “You’re wild” til gutten hun liksom skulle gjøre seg kul for. Det  var jo helt teit å si! Herregud. Pute, pute, pute.

Etter at filmen var ferdig var vi derimot matte av lykke. Til tross for en famlende start og pinlige replikker så vi ikke verden helt på samme måte etter å ha sett Jenifer Grey og Patrick Swayze danse seg gjennom klasseforskjeller til en forelskelse så sterk at den ikke kunne knekkes av den dumme legepappaen hennes en gang. Jennifer Grey som var den smarte jenta vant den aller kjekkeste gutten. I det hun ble løftet over folkehavet i filmens siste scene vant hun kjærligheten til alles jubel, og vi jublet vi også. “Nobody put’s baby in a corner”, liksom.

Den kvelden rykket Patrick Swayze opp på topp tre lista over de absolutt søteste gutta jeg visste om. Michael J. Fox lå fremdeles ubeseiret på første plass, men Patrick Swayze danset seg inn rett bak og dyttet Robin Hood ned på en tredjeplass. Jeg og søsteren min begynte umiddelbart å fiske etter muligheten til å dra på sommerleir, en skikkelig kjedelig en, der vi også kunne finne en dansende drømmeprins. Om enn ikke i så åletrange bukser.

Patrick Swayze forble ikke på lista over de søteste gutta jeg visste om så veldig lenge, men han var en av dem som startet ballet. Når “Dirty Dancing” med jevne mellomrom går på TV og jeg får et glimt av de frekke hoftebevegelsene blir jeg fremdeles litt varm i kinnene og ser meg om etter nærmeste pute. Det 12-år gamle hvinet begynner å bygge seg opp i brystet igjen og kinnene blir hektiske. Og slik vil både Patrick Swayze og “Dirty Dancing” bli stående som en slags bauta, et slags vendepunkt som gjorde at jeg i løpet av et par timer en liten kveld brått beveget meg nærmere tenårene og hadde fått min første offisielle tenåringsforelskelse.

0 kommentarer
15/09/2009 · Uncategorized

Pinupmeg

Helt tilfeldig innimellom alle de langbente og sedvanlig sylslanke pinupene fra 50-tallet fant jeg Hilda. Litt større, like fin og påfallende lik meg selv.

16

18

5

19

0 kommentarer
14/09/2009 · Uncategorized

Bråsjuk

I dag har jeg ligget i vater med Ella på armen. Om det er valgnervene som har slått meg ut vet jeg ikke, men jeg krysser fingrene for at det gir seg like fort som det kom.

DSC_6149

DSC_6146

0 kommentarer
14/09/2009 · Uncategorized

Rødreggis

Jeg er sikker på at det finnes en streng og formanende regel om at man ikke skal gå med rød leppestift når man har regulering.

Men det blåser jeg i.

DSC_6256

DSC_6260

DSC_6261

1 kommentar
13/09/2009 · Hodebry

Å velge, velger, valgte, har valgt

De siste dagene har jeg med stor interesse fulgt valgkampens to siste partilederdebatter. Slitne og stressede politikere har dresset seg opp i sin fineste skrud og trampet mot TV-studioene klare for atter en runde med tynnslitte argumenter og behov for flere stemmer. Diskusjonene har tidvis vært interessante og oppklarende, men mest har de tatt utgangspunkt i unyanserte blikk på velkjente temaer.

Det som derimot har skilt denne valgkampen fra de tidligere valgkampene der jeg har hatt stemmerett, er det voldsomme engasjementet til de rundt meg. Under begge helgens debatter har vi alle rigget oss til foran TV-apparatene med bærbare maskiner på knærne klare til å diskutere med hverandre parallellt med politikerne på skjermen. Tidvis har det sneket seg inn kommentarer om både form og farge på de folkevalgte. Men aller mest har vi drøftet ulike regjeringsalternativer og utveklset tanker om ulike strategier for hvordan det ene eller det andre regjeringsalternativet skal få styre, eller holdes borte fra regjeringslokalene.

Til tross for at mang en gammel ringrev synes årets valgkamp har vært kjedelig, har den samme valgkampen fra mitt ståsted vært lang fra det. Herfra har den mest vært glad over at så mange jeg kjenner i år har vært opptatt av å diskutere, ikke bare hvilke politikere vi liker og ikke liker, men hva slags samfunn vi vil ha. Hvilke verdier vi vil skal være rådende i det samfunnet vi lever i.

For i år føles det avgjørende. Som om vi denne gangen velger for noe mye større enn bare oss selv. Kanskje er det midten av tyve-årene som har fått oss til å løfte blikket og se et stykke utenfor vår egen navle? Kanskje er det alle krisene som har kommet rekende på en fjøl det siste året?

Dagen i morgen, valgdagen mandag 14.september, entres denne gangen med en god dose spent mageknip og småsvette håndflater, og denne gangen er jeg sikker på at både knipen og svetten i større grad er spredd utover det ganske land. En hel del av de mageknipte og håndsvette vil derfor i morgen samles på knærne mine i en bærbar maskin mens vi fra ulike steder og standpunkt følger dette valget helt inn til mål. Krysser fingre, biter negler og forhåpentligvis skåler i det valgresultatet begynner å utkrystallisere seg en gang i løpet av natten.

0 kommentarer
11/09/2009 · Uncategorized

JEGPRATERHØYTOGLENGE

Jeg mistenker at denne bloggen foreløpig har gitt inntrykk av at jeg både er mer stille, romantisk og underfundig enn jeg nok er. Mest prater jeg både høyt og lenge. BARESÅDEREVETDET.

0 kommentarer
11/09/2009 · Hodebry

Pakke seg inn

Jeg elsker høsten. Jeg elsker fargene, luktene, lydene og at luften er så god å puste i. Jeg elsker å pakke meg inn i strikkete tøy, bruke tjukke strømpebukser og den rutete jakka mormor gikk med når hun var ung på 60-tallet.

Jeg elsker høsten fordi folk slipper ut magen. Føler seg hakket tryggere pakket inn i flere lag med klær enn de gjorde når de måtte blotte bare ben og myke armer i sommer. Kan legge strenge menyer og rigide treningsprogram på hylla, hvile litt, strekke seg ut og heller la kroppen ta akkurat den plassen den behøver. La bikiniangsten ligge til neste sommer, neste vår. Kanskje aller helst pakke den ned for godt denne gangen.

0 kommentarer