Monthly Archives

January 2010

29/01/2010 · C'est moi!, Hodebry

Snømorgen.

I dag startet dagen tungt. Etter å ha gått med solen i ansiktet på vei hjem fra jobb i går fikk håpet om at våren snart kommer atter en gang nytt liv. Februar liksom. Bare tjueåtte dager, det klarer jeg lett som en plett.

Så begynte det å snø. Det snødde når jeg spiste middag, det snødde når jeg la meg og det snødde når jeg sto opp. Jeg dro lua langt ned i panna for å beskytte den møysommelig gredde luggen min gjennom morgenturen til Ella og puttet en ekstra strikkejakke under jakka før vi gikk ut. Gryntet til Pål i det vi lukket døra bak oss og trampet ned oppgangen. I det vi kom ut kastet snøen seg virvlende og irrterende lystig mot ansiktet og fikk den nypålagte mascaraen til å renne. Snøen skjulte den glatte isen sånn at jeg skled og nesten falt to ganger. Snøen snek seg ned over skaftet på støvlettene mine. Snøen gjorde panneluggen våt. Jeg gryntet mer.

I det vi passerte et av de små hvite husene som ligger på rekke og rad bak blokka der vi bor og jeg var i ferd med å få et mindre sammenbrudd åpnet en av dørene seg. En liten jente sto øverst i trappa nesten ferdig påkledd. Hun sperret øynene opp når hun så ut, rev seg løs fra morens påklederarm og løp ned trappene. Hun hylte. Av glede?

” Åååååååii! Sååå masse snøøøø! Mamma se, mamma se, mamma se!”

Jeg ble stående stille et øyeblikk, så rundt meg og tenkte; Greit. Det får gå med en runde til. Men så får det holde.

0 kommentarer
27/01/2010 · C'est moi!, Fine ting, Jeg har også på meg klær

Fargesplatt.

Jeg går veldig sjelden med sorte klær sånn i utgangspunktet, men siden vinteren virkelig begynner å sette sitt preg på hud, hår, hode og hjerte har jeg nå gått drastisk til verks og lagt ned fullstendig veto mot fargen. Med unntak av strømpebukser skal den ikke brukes fram til vinteren er på retrett. Når jeg ser nedover i dag ser det derfor sånn ut. En myk bomullskjole som ser ut som et uferdig lerret. Jeg føler meg bittelitt som et kunstverk av Keith Haring, og det er jo aldri dumt på en onsdag.

2 kommentarer
26/01/2010 · Fine ting

Morgenbilder.

Morgen kan være tungt, men i helgene er de alltid lette. De kan fylles med støyende minner fra kvelden i forveien, baking, lange og korte løpeturer med Ella, god mat, hjemmelagde sjokoladeboller, kakao og te. Men det beste av alt er at man kan gå å legge seg igjen etterpå.

2 kommentarer
25/01/2010 · C'est moi!, Fine ting

I dag skinner sola over Oslo. Etter en helg der vi lot rot være rot og heller laget musikk, så på et gulv vi ønsker oss og skålte i god drikke kom uka og mandag ganske brått. Men så kom sola. Og da ble det litt greiere med mandag allikevel. Veldig snart kommer verden ut av sitt lune hi. Bare 7 dager med januar og 28 dager med februar ligger mellom oss og årets første vårmåned; mars. Marsmarsmarsmars. Jeg er klar.

0 kommentarer
22/01/2010 · Hodebry

nok; adv (fra lty, jf norr nógr 'tilstrekkelig')

Nok betyr tilstrekkelig. Det er et kort og lite selvhevdende ord som veldig ofte blir satt sammen med andre ord som gjør at den opprinnelige meningen forsvinner litt.

Mesteparten av tiden prøver nok å fri seg fra det ekle ordet ikke som gjerne sniker seg inn foran. Legges foran. Tvinges inn av vår kollektive dårlige samvittighet for alt vi burde og skulle. Hensynsløst slenger vi ordet ikke foran et lite ord som opprinnelig har en helt annen intensjon. Nemlig å gi oss større plass til å puste og lavere skuldre.

Nok er en standard å bestrebe, et ideal å la synke inn. Nok er et ord å puste inn når det knyter seg i ryggen eller det svimler og hodet føles lett og tungt på en gang. Nok er noe å hvile seg i. Nok er noe å fylle helgen, magen og hjertet med. Nok er nok. Ferdig snakka.

0 kommentarer
22/01/2010 · Hodebry

nok; adv (fra lty, jf norr nógr ’tilstrekkelig’)

Nok betyr tilstrekkelig. Det er et kort og lite selvhevdende ord som veldig ofte blir satt sammen med andre ord som gjør at den opprinnelige meningen forsvinner litt.

Mesteparten av tiden prøver nok å fri seg fra det ekle ordet ikke som gjerne sniker seg inn foran. Legges foran. Tvinges inn av vår kollektive dårlige samvittighet for alt vi burde og skulle. Hensynsløst slenger vi ordet ikke foran et lite ord som opprinnelig har en helt annen intensjon. Nemlig å gi oss større plass til å puste og lavere skuldre.

Nok er en standard å bestrebe, et ideal å la synke inn. Nok er et ord å puste inn når det knyter seg i ryggen eller det svimler og hodet føles lett og tungt på en gang. Nok er noe å hvile seg i. Nok er noe å fylle helgen, magen og hjertet med. Nok er nok. Ferdig snakka.

0 kommentarer
21/01/2010 · Fine folk, Fine ting, Mat!

Torsdagsnytt.

I kveld har vi fått et nytt kjøkkenbord og tre nye kjøkkenstoler i hus. Det vil si, de er nye for oss men har vært til hjelp for en rekke kjøkkenglade familier siden 50-tallet en gang. Jeg elskerelskerelsker det og vi feiret med min barnsligste  favorittmiddag (mexicanske kyllingwraps populært kalt taco) og flott blåbærsaft.

Etter middagen dro vi til maridalen og kavet rundt på ski en times tur før vi vendte nesen hjem og drakk en velfortjent kakao.

0 kommentarer