I går hadde jeg på meg en ny gammel kjole og følte meg ekstra fin.
Den har lange armer som holde vinterkulda lenger unna
den har fine blonder langs kragen
den holdes fint på plass av et plommefarget belte i midjen
og er ekstra fin med lillafargede strømpebukser til.
I dag gleder jeg meg ekstra mye til snøen trekker seg tilbake og lar alt det andre fine ta over.
Jeg er feminist med hud og hår, hjerte og sjel. Da jeg var ni år trampet jeg forsøksvis dramatisk inn på kjøkkenet der mamma lagde mat, satte hendene hardt i siden og proklamerte det høyt og tydelig; “Mamma, jeg er feminist!”. Spent på responsen, som jeg regnet med kom til å bli stor da jeg anså budskapet mitt for å være sjokkerende, trampet jeg litt ekstra i gulvet etter jeg hadde sagt det. Tada, liksom. Skuffelsen var tilsvarende stor da mamma snudde seg smilende, nesten lattermild og sa “Jeg håper da inderlig det!”.
Min feministiske karriere utviklet seg deretter jevnt og trutt. Jeg nektet plent å la meg dynkeflørte i snøen, slo like hardt som guttene når vi spilte innebandy i gymmen og minnet meg selv om at det ikke var det viktigste i verden å være pen. Det var mye tøffere å være flink og kul. Derfor tok jeg i tillegg på meg store fløyelshatter og rakk opp hånda til hvert eneste spørsmål jeg trodde jeg visste svaret på i timene på skolen.
Det var ikke før jeg ble litt eldre at feministbegrepet som sådan begynte å miste litt av glansen. Jeg husker ikke når jeg ble bevisst det men på et eller annet tidspunkt forsto jeg at den gjengse oppfatningen av en feminist var en usminket dame med hår under armene som skrek seg hes og hatet alle menn. Jeg visste jo at jeg selv ikke var noen av delene, men parallelt med at feministforståelsen utvidet seg meldte tenåringshormonene sin ankomst og det ble plutselig viktig å være pen i tillegg til kul og flink. Statistikk på hvor mange gutter som hadde spurt om sjans på deg var overveldende viktig. Såvidt jeg kunne se var ikke ønsket om å øke guttedraget mitt på noen måte forenelig med det å være feminist. Prate høyt, rekke opp hånda og være stygg. Feministbegrepet ble derfor pent pakket ned og på bordet la jeg isteden lipglosser og bukser jeg skulle slanke meg inn i.
Ikke før den svenske boka “Fittstim” og den norske boka “Råtekst” ble sirlig plassert i hyllene til den lokale bokhandelen min i 1999 oppdaget jeg at det var flere som meg. Som på akkurat samme måte slet med å plassere alle tingene de følte de var inni kategorien jente. Flink, tøff, morsom, sint og jålete. På en gang! Det gikk ann! De fantes! Det var ikke bare meg! Dessuten var de fleste jentene som hadde skrevet i bøkene eldre enn meg, de jobbet som journalister, musikere, forfattere og alle de kule tingene jeg selv kunne tenke meg å jobbe med når jeg ble eldre. Umiddelbart nappet jeg fram den bortgjemte feministmerkelappen min og proklamerte det høyt igjen. Herregud, det var jo ikke noe som var kulere enn å være feminist!
I dag snakket jeg høyt på jobben igjen. Det gjør jeg forresten hver dag, men i dag pekte jeg på noe som handlet om at jenter kanskje synes for lite i det vi lager. Det føles innimellom svett å påpeke sånne ting som jente. At jeg maser om sånne ting som fremdeles oppfattes som altfor politisk korrekt. Fordi vi har det så godt her oppe i verdens mest likestilte land. Men jeg biter det i meg og fortsetter å stille spørsmålstegn ved ting jeg synes skurrer.
For i dag er jeg en av de jentene i tjueåra som jeg leste om da jeg var 16. Med de samme erfaringene, men som på lik linje med dem kom seg gjennom, bortover, opp og fram. Og som fortsatt både er jålete, sinna, sterk, morsom, rar, flink, fin og kul og kan vise at det går ann å være alt samtidig. Bake boller samtidig som man smeller med dørene. At det å være jente kan fylles med akkurat det man vil. Og at det viktigste av alt er at vi fortsetter å minne hverandre om det.
Vi må hviske det, synge det, skrive det må små lapper og store plakater. For til tross for hva mange tror og mener kan det fremdeles være urovekkende trangt i kategorien jente.
(Bildet er lånt herfra).
I dag har jeg på meg bukse for første gang på evigheter. Den har passe med sleng og får meg til å føle meg som Donna i “That 70s show”. Hjertet på genseren er satt sammen av en hare, en hund, en katt og en svane. Dyreelsker? Jessir.
Bukse: HM
Topp: Gina Tricot
Genser: Second hand
Jeg har brukt de siste ukene på å dykke dypt ned i bøker, nettsider, tips og triks som gjør at jeg kan være en større del av en bærekraftig utvikling og den miljøvennlige delen av befolkningen. Det hjelper ikke lenger at jeg ikke har lappen og dermed utelukkende tar beina eller kollektivtrafikken fatt om jeg skal reise noe sted. Det hjelper ikke å bare kjøpe vintageklær. Jeg må gjøre noe mer.
En av de desidert beste nettsidene som forklarer miljørelatert problematikk og hvorfor den er så alvorlig og hvorfor det er så viktig å være bevisst hva man foreksempel putter i handleposen er denne siden her: http://www.storyofstuff.com/
Miljøaktivisten Annie Leonard, som har reist rundt i verden de siste ti årene og kjempet for en bedre miljøpolitikk, går rett til kjernen av problemet. Hun forteller på en lett forståelig måte hvorfor vi må kutte ned forbruket og hvorfor klimakvoter ikke er den beste løsnigen for å redde verden. Se, se, se og send linken videre.
Etter en lang morgen med frokost på senga og slumring mellom dynene til lenge etter at vinmonopolet stengte var det atter en gang tid for å bevege seg ut i verden i går kveld. Denne gangen på middag der jeg møtte klippfisk i tomatsaus for første gang, hvinte av fryd over hvor godt det var, skålte masse og gledet meg over at vertinnen annonserte at hun var gravid! Nydelig lørdag som varte til langt på natt hvilket resulterte i at denne søndagen har bestått av innendørsaktiviteter, te for en vond mage og jobbing på et gøyalt manus.
I anledning gårsdagens middagsselskap og for å markere at juleapetitten min er langtfra over tok jeg på meg et skikkelig juleskjørt. Skjørtet er kjøpt på ebay, er selvfølgelig secondhand og er et danseskjørt fra sørstatene. Leppestiften heter “Lady Danger” og er fra MAC.
prøvde jeg å finne en fin plassering til den vakre russiske plakaten jeg kjøpte i London
spiste jeg en kjeks med stjerner på
hadde jeg på meg min favoritt-strikkejakke
kysset jeg et stort rødt kyssemerke på Pål
laget vi pai
snuste vi litt på verden fra balkongen
før jeg dro på meg finstasen, tok en hemmelig presang under armen og dro på ekstravagant bursdagsfest for Jennifer.
