01/04/2010 · C'est moi!, Fine ting, Hodebry, Kropp

Yogis Martinis.

En kald januardag i 2007 snublet jeg skjelven og røyksyk inn dørene på treningssenteret “Pilates Room” i Waldemar Thranes gate i Oslo. Jeg klamret meg fast til respesjonsdisken og fortalte den velvillige og hyggelige mannen bak disken at nervene mine lå utenpå kroppen og at rastløsheten var umulig og håndtere. Jeg hadde kastet meg inn i det som syntes som et umulig prosjekt: røykeslutt. I vill desperasjon håpet jeg at det innbydende treningssenteret hadde svar på kvalene mine. Noe det raskt viste seg at de hadde.

I løpet av fem minutter var jeg innmeldt på det svindyre treningssenteret med to privattimer i vente de nærmeste dagene og et abonnement som tilsa at jeg skulle trene fast to ganger i uken. Prisen rettferdiggjorde jeg ved å minne meg selv om hvor mye penger jeg sparte på å ikke røyke. Det å gå fra null trening til to ganger i uka måtte bare gå, da jeg visste at jeg innerst inne ikke ville ha samvittighet til å hoppe over så dyre timer.

Veldig raskt fikk jeg en yndlingstrener, Eirin. En kjapp nordnorsk danser som ledet timene elegant og effektivt. Jeg ble sprekere, mindre rastløs og holdt stramt fokus på null-røyk-policy. Etter noen måneders trening introduserte Eirin Yoga på “Pilates Room”. Jeg var skeptisk og hadde til tross for min nye røykfire tilværelse intet ønske om å bli en røkelse selv. Jeg ble med på en time allikevel og ble fortapt.

Siden den gang har jeg gjort yoga annenhver dag. Noen dager hopper jeg lekende lett bort til matta, andre dager må jeg tvinge meg ned. Ned for å strekke meg mykere, snillere, gladere og klarere i hodet. Ned fordi uten det kommer jeg meg ikke opp. Ned fordi jeg ved hjelp av yoga lettere håndterer paniken og angsten som bor i meg og som alltid lurer rundt hjørnet.

Etter at min favorittlærer Eirin fikk barn i magen, sluttet jeg på Pilates Room og fortsatte praksisen min hjemme. Jeg brukte lang tid på å finne en retning av yoga jeg følte meg helt hjemme i, men på det fabelaktige internettet oppdaget jeg min nye favorittlærer Jason Crandell. Han er rett på sak, tydelig, enkel og usannsynlig flink og på internett bor han her. Der kan man besøke han så mye man vil.

0 kommentarer

Ingen kommentarer

Skriv en kommentar