21/06/2010 · Det fineste jeg vet

Og størst av alt er kjærligheten.

Den kongelige kjærligheten har blitt slått opp i krigstyper på forsiden til alle de store avisene i flere dager. Kronprinsesse Victoria fikk til slutt sin prins Daniel. Femhundre tusen euforiske svensker fyllte Stockholm gater og bryllupsglade hjerter har gledet seg langt utover grensene til det svenske kongeriket.

Enda jeg stålsatte meg var det forbausende vanskelig å forholde seg likegyldig til Victorias smil, eller prins Daniels valg om å vie livet sitt til å støtte sin kone i hennes livsgjerning som er å være dronning for Sverige. Hvor absurd den livsgjerningen enn måtte være.

Kjærligheten med stor k er så sjelden hovedsak på nyhetene at det er deilig å klamre seg til den når den omsider får all oppmerksomhet. Så godt er det å gråte av glede fordi noen andre er glad, at jeg og tusenvis av andre har saumfart nyheter og nett-TV for å få enda et glimt av talen til prins Daniel. Tårene til Victoria. Og hennes kyss på hans hånd når hun trodde at ingen så.

Det innimellom kyniske hjertet mitt er hakket mykere nå enn det var før lørdag. Og mykere skal det bli. Nå skal jeg nemlig se et par av klippene enda en gang, før jeg fortsetter videre inn i dagen. Fintfintfint.

0 kommentarer

Ingen kommentarer

Skriv en kommentar