Warning: Declaration of WPSDAdminConfigAction::render() should be compatible with WPSDWPPlugin::render($ug_name, $ug_vars = Array, $action = NULL) in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-stats-dashboard/classes/action/WPSDAdminConfigAction.php on line 42 September – 2010 – minismartinis
Monthly Archives

September 2010

15/09/2010 · Det fineste jeg vet

Familien Norderud.

Nederst, borterst, underst i en pappeske lå disse bildene av oldemor, oldefar, mormor og morfar. Jeg blir varm i hjertet og litt melankolsk av å se dem. Fin start på midten av uka.

5 kommentarer
14/09/2010 · Hodebry

Småsnuskete dansing.

For akkurat ett år siden døde Patrick Swayze. Da skrev jeg dette:

En sen kveld for mange år siden krøp jeg og søsteren min opp i den innerste sofaen i TV-stua med store forventninger. Mamma hadde fortalt oss at det kom en dansefilm på TV. En bra dansefilm, selv om ikke Michael Jackson var med. Helt sant. Med strømpebukser, høyhalsede gensere og stjerner i blikket kroet vi oss i hvert vårt hjørne klare til å se film. Ikke helt overbevist om at noen kunne danke ut Michael, men absolutt åpne for muligheten. Lite visste vi hva vi hadde i vente.

Det var med skrekkblandet fryd at vi så “Dirty Dancing” for første gang den kvelden. Med fryd fordi filmen var så deilig romantisk, med skrekk fordi filmen var et stort steg opp fra romansen mellom Disney utgaven av Robin Hood og Marian som var den romansen vi på det tidspunktet hadde best kjennskap til. Til tider ble putene holdt mer foran ansiktet enn de lå i sofaen, mens vi med hektiske svette kinn så på hverandre og hvinte.

Det var nemlig ganske flaut å se Patrick Swayze jukke rundt på gulvet i åletrange sorte dansebukser mens han mimet og spilte luftgitar. Se han være sint og fortvilet i bar overkropp mens han danset Jennifer Grey ned i sengen. Det knep litt ekstra i magen når hun tidligere i filmen skrek “You’re wild” til gutten hun liksom skulle gjøre seg kul for. Det  var jo helt teit å si! Herregud. Pute, pute, pute.

Etter at filmen var ferdig var vi derimot matte av lykke. Til tross for en famlende start og pinlige replikker så vi ikke verden helt på samme måte etter å ha sett Jenifer Grey og Patrick Swayze danse seg gjennom klasseforskjeller til en forelskelse så sterk at den ikke kunne knekkes av den dumme legepappaen hennes en gang. Jennifer Grey som var den smarte jenta vant den aller kjekkeste gutten. I det hun ble løftet over folkehavet i filmens siste scene vant hun kjærligheten til alles jubel, og vi jublet vi også. “Nobody put’s baby in a corner”, liksom.

Den kvelden rykket Patrick Swayze opp på topp tre lista over de absolutt søteste gutta jeg visste om. Michael J. Fox lå fremdeles ubeseiret på første plass, men Patrick Swayze danset seg inn rett bak og dyttet Robin Hood ned på en tredjeplass. Jeg og søsteren min begynte umiddelbart å fiske etter muligheten til å dra på sommerleir, en skikkelig kjedelig en, der vi også kunne finne en dansende drømmeprins. Om enn ikke i så åletrange bukser.

Patrick Swayze forble ikke på lista over de søteste gutta jeg visste om så veldig lenge, men han var en av dem som startet ballet. Når “Dirty Dancing” med jevne mellomrom går på TV og jeg får et glimt av de frekke hoftebevegelsene ser jeg meg fremdeles om etter nærmeste pute. Det 12-år gamle hvinet begynner å bygge seg opp i brystet igjen og kinnene blir hektiske. Og slik vil både Patrick Swayze og “Dirty Dancing” bli stående som en slags bauta, et slags vendepunkt som gjorde at jeg i løpet av et par timer en liten kveld brått beveget meg nærmere tenårene og hadde fått min første offisielle tenåringsforelskelse.

5 kommentarer
13/09/2010 · Fine folk, Hverdag, Ute på vift

Lørdagsbonanza.

Lørdagen begynte med en loppemarkedsrunde der jeg ikke fant N-O-E-N-T-I-N-G. Det fineste jeg så var dette fugleburet.

Etter å ha innsett at det ikke var noe å hente i loppeland, tok jeg turen hjem til mamma og pappa. De har nettopp flyttet i ny leilghet, og hadde hengt opp masse familiebilder i gangen siden jeg var der sist.

Etter å ha beundret gangen og drukket kaffe satt jeg i timesvis og så på gamle bilder. Dessuten fant jeg medaljen for lang og tro tjenste som bestefar fikk etter 30 år som sjåfør for Esso. Da ble jeg både rørt og glad.

På vei hjem ropte jeg gratulerer til en barnebursdag som ble feiret rett ved bussholdeplassen.

Så sov jeg en time med Ella på armen.

Klokka sju våknet jeg sakte til liv og pyntet meg for å dra i bursdagen til Emnet.

Emnet var vakker og bursdagsglad.

Det ble servert hysteriske cupcakes og deilig etiopisk mat.

Hele leilgheten var full av boblende drikke og fine folk som ville feire Emnet.

Det ble sunget bursdagsang både på norsk og dansk.

Verdens beste Emnet.

Etter mange timer med skål og dans var det takk og god natt for en strålende lørdag!

9 kommentarer
11/09/2010 · Jeg har også på meg klær

Fredagsvertinne.

Fredag kveld serverte vi pai til Lars Erik og Fredrik som har vært på reise i tre uker. Finbesøk krever selvsagt finkjole og finvin. Kjolen er fra gamledager og ble sendt via internett til postkassa i går.

5 kommentarer
10/09/2010 · Fine ting, Hverdag

Lørdagsoppskrift.

09.00 Stå opp i en kald leilighet, og list deg sakte ut på kjøkkenet i varm morgenkåpe og tøfler. Forsiktig, så du ikke vekker noen.

09.05 Finn fram bakeingredienser og elt sammen ingrediensene til dette brødet.

09.15 List deg tilbake i sengen og slumre videre en time mens brødet steker i ovnen.

10.15 Stå opp til duften av nybakt brød og dekk på frokostbordet.

10.25 Spis frokost

11.15 Dusj og kle på deg noe av det fineste du vet.

11.45 Bytt de sorte strømpebuksene med noen som er morsommere.

12.00 Dra på loppemarked med noen som er like glad i det som deg.

15.00 Kjøp med blomster på veien hjem.

15.45 Gå en times tur i myke sko og ta en halvtimes sofalur etterpå.

17.30 Lag middag med masse vårløk.

18.30 Finn en venn/en dag/en kjole å feire. Jeg skal rope Hurra for Emnet! til søndagen tar meg.

20.36 Dans.

23.04 Dans.

00.35 Dans.

7 kommentarer
09/09/2010 · Hverdag

Kald torsdag.

I går flettet jeg den halvlange luggen min inn i en knute på siden av nakken. Jeg hadde røde lepper, en behagelig hjemmekjole fra førtitallet og kalde tær gjemt ned i varme tøfler. Sakte gikk jeg rundt hjemme, laget middag til hyggelig middagsbesøk, diskuterte musikk til jeg ble trøtt og sov under en varm dyne i ni lange timer. Det hjelper å tenke på en torsdag der skjerfet er for kort, strømpebuksene er hullete, jakka for tynn og varmeovnene på kontoret er kaputt.

Er det kaldt der du er?

0 kommentarer
07/09/2010 · Hverdag

En mandag på 1-2-3.

Mandagen begynte med min sedvanlige gåtur til kontoret. Den er akkurat så lang at jeg både får drukket frokostsmoothien min og pønsket ut planer for dagen før jeg er fremme. I går rakk jeg å planlegge middag og pønske ut tekst til et refreng på en sang jeg skriver før klokka slo ni. Veldig praktisk.

Klokka tolv sprang jeg fra kontoret for å møte fantastisk fine hjartesmil for første gang. Vi satt i solen utenfor Parkteateret, drakk ingefærte og iskaffe og pratet om det nye magasinet hennes.

Vel hjemme gikk jeg en lang tur med Ella før jeg satte morgenens nøye uttenkte middagsplan ut i live. Resten av kvelden brukte jeg omtrent sånn som dette. Med Pål, Ella, Mad Men, tv-spill og improvisert vegetarlasagne. Salig start på uka.

4 kommentarer
07/09/2010 · Hodebry

Om brødbakst og røde lepper.

I Sverige blåses det med jevne mellomrom liv i en debatt om den “nye husmoren”. Vintage-bloggere generelt, og Underbara Clara spesielt, beskyldes for å forherlige et usunt kvinneideal fra en tid der kvinner var på kjøkkenet fordi de måtte og kledde seg i kjoler fordi bukser var en uting. Kombinasjonen av moderne jenter som foretrekker kjoler rundt midjen og hjemmelaget brød provoserer søta bror. Her hjemme er det ganske stille rundt fenomenet. Foreløpig.

Noen av poengene i debatten er innafor. Som at det nye husmoridealet er noe handelsstanden forsøker å slå mynt på. Produsentene av varer som passer for aspirerende bakemestere forsøker selvsagt å få så mange som mulig til å bruke masse penger på dyre kjøkkenmaskiner og mønstrete cupcakeformer nå som det er i vinden. Det er selvfølgelig dumt. Jentene som blir kritisert for å være fanebærere av det nye husmoridealet er derimot eksempler på det stikk motsatte. De forfekter og fremmer en gjenbrukskultur. De er loppisdronninger som gir tips og vink om hvordan man kan fikse ting som er ødelagt, hvilke varer det er best å kjøpe brukt og hvor de beste markedene er.

Et annet paradoks i den svenske debatten er dette:  Den tidligere nevnte Clara er en av de få bloggerne som på jevnlig basis diskuterer likestillingsproblematikk. Hun er våken og skarp og blir slett ikke sløv av brødet hun baker eller grønnsakene hun dyrker. Snarere tvert imot. Det synes fremdeles tilnærmet umulig for mange å forstå at man kan være svak for et estetisk uttrykk fra fordums tid uten å bokstavelig talt svelge hele kaka. Misforstå meg rett; jeg mener ikke at røde lepper og baking er en bedre måte å utøve likestilling på enn de som helst holder seg vekk fra både kjøkken og melposer. Men det må være rom for at våkne og tenkende jenter kan velge begge deler.

For meg kom de såkalte husmor-syslene hakk i hæl med en sterk miljøbevissthet. Loppisinteressen som i begynnelsen mest handlet om å skaffe seg de eksentriske klærne jeg ønsket meg for en billig penge, utviklet seg til å bli en mer altomfattende livstil. Det føles bedre å kjøpe brukt enn å kjøpe nytt, det føles bedre å lage selv enn å kjøpe i butikk, det føles godt å strekke seg etter en livsstil som ikke drar kloden enda mer ned i forbrukssøla enn den allerede er. Punktum. Dessuten er hjemmelaget mat billig, miljøvennlig og godt.

Flere av de vintageglade jentene på internett her hjemme har tilsynelatende samme glede av matlaging og gammeldagse fasonger som meg. I tillegg er de svært driftige. De lager egne magasiner, starter egne bedrifter, tar sjanser, jobber freelance, drømmer stort og tør å skape rammer som passer dem. I kjoler eller bukser, med eller uten sminke. For det er ikke den røde leppestiften det i bunn og grunn handler om. Det handler om friheten til å velge. Akkurat det man vil. Hvis ikke blir den nye frie kvinnerollen en vel så klam ramme å leve innenfor som 50-talls husmoren i sin tid var. Og da er vi jo like langt.

Jeg er stolt av å være en del av en generasjon med damer som sier et rungende høyt; “Ja takk, begge deler.” Noen baker brød fordi de vil og andre har ikke lyst i det hele tatt. Så heldige vi er som lever i en tid der det er helt greit.

11 kommentarer
06/09/2010 · Bokmat

Only the dead stay seventeen forever.

En av mine favorittbøker, “Norwegian Wood” av Haruki Murakami, har blitt filmatisert. Boken handler om Toru Watanabe. Han flytter til Tokyo etter at bestevennen hans Kizuki, tar selvmord som søttenåring. Midt i det japanske studentopprøret forsøker Toru å finne igjen den delen av seg selv Kizuki tok med seg når han ble borte, han forelsker seg i to  jenter og sørger/elsker/famler i blinde.

Les boken og se trailer her.

11 kommentarer