18/10/2010 · Det fineste jeg vet

Midt i juli midt i oktober.

På lørdag formiddag gikk vi på bytur med varme jakker og solbriller. Det var ordentlig kald vind og skikkelig varm sol, hvilket gjorde været intet mindre enn perfekt. Jeg, som ofte blir helt slått ut av sommervarme, spratt gatelangs og pratet høylytt om hvor deilig det var. Pratet lenge om hvordan jeg syntes at været burde være sånn som dette, alltid. Pål, som synes sommervarmen aldri blir for varm eller varer lenge nok, sprang med jevne mellomrom inn i butikker langs hovedgata og hamstret varme strikkejakker og myke skjorter.

Av bildene ser det forøvrig ut som om det fremdeles er midt på sommeren, og det kan jo være en trøst for Pål og andre som ikke liker høsten så godt. Eller en trøst for de av oss som var ute før klokka sju i dag morges og så at nå, nå kommer det til å være mørkt herfra og langt ut i neste år.

0 kommentarer

Ingen kommentarer

Skriv en kommentar