November kom brått og november mente business.
De siste dagene før det offisielle månedesskiftet ble det vanskelig å stå opp. November-vanskelig, enda det slett ikke var november enda, men oktober. Dyna lå tungt over kroppen og låste den fast i det myke underlaget. “Her får du bare bli”, sa dyna. “Her får du bare ligge, og synes synd på deg selv”. Så da gjorde jeg det. Lå under den tunge dyna og stirret i taket, grein, stirret mer i taket. Helt til i går. I et lite øyeblikk av dynesvakhet klarte jeg å rive meg løs og løp ut i verden. Til en bestevenninne på majorstua, til enda flere bestevenner på Grünerløkka, til milkshake, til sushilunsj, til lange klemmer, til mange timer med prat. Og i dag lager jeg hjemmelaget sjokolade og føler meg kanskje hundre ganger bedre. Veldig snart er jeg sikkert inspirert igjen også, og da skal jeg gjøre som Jonsi. Trekke pusten dypt, stramme grepet og bare gjøre.
7 kommentarer
Det går så opp og ned. Og opp. Er veldig rart å være med på sin egen reise, men ganske fantastisk også! Glad for at kakaoen gjør sitt. Og så lurer jeg på hvor det skjerfet du har på deg på bildet kommer fra? Det kunne passe å gi bort i presang til en fin en. Jeg ser jo allerede hvor godt det passer på sånne
Takk for fin kommentar! Skjerfet er fra Weekday og er kjøpt i år. Mener å huske at det ikke kostet noe særlig mer enn 200 kroner også. Dessuten er det super-deilig. Blir sikkert en strålende presang 😀
Godt du kom deg opp den dagen
Det blir som oftest lettere når man bare kommer i gang…
finis
å, november-vanskelig-oppvåkning om morgenen. heia oss.
Det (skjerfet) er nu kjøpt og gitt!
Takk for svar og fin blogg.
jeg kommer ikke over hvor vakker du er. krystallklare blå øyne også de øyebrynene og huden og håret og alt. litt småforelsket, jeg. knis.
dyner er finere enn tepper når man skal gjemme seg, og når man skal bygge fort.
og grünerløkka er fin uansett.