Monthly Archives

July 2011

28/07/2011 · Det fineste jeg vet, Fine folk, Fine ting, Hverdag

Sommerferie 1.0

For noe som nå føles som hundre år siden hadde jeg late dager med sommerferie i hus, hytter og sommervarme leiligheter. I et forsøk på å komme i kontakt med en følelse i kroppen som minner om noe normalt, har jeg plukket ut et lite antall av bildene jeg tok før det ble så mørkt.

15 kommentarer
26/07/2011 · Hodebry

De beste.

Alle ordene jeg har forsøkt å formulere til setninger har de siste dagene blitt gjennomsiktige og mistet all kraften sin før jeg kom noen vei. Alle ordene som vanligvis ligger lett tilgjengelige, som elegant kan skrus til tekster som tydelig sier noe om hva jeg mener og hjelper meg til å bedre kunne forstå hva det er jeg opplever, er borte. Alle ordene har forsvunnet og igjen ligger bare nummenhet. Alle ordene har forsvunnet og alle muskler og ledd verker, hjertet er tungt og hodet fullt av bomull. Alle ordene har forsvunnet og derfor blir jeg nødt til å låne noen andres. For å sakte, sakte sammen med resten av Norge reise meg opp og bevege meg framover igjen.

De beste

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var –
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

-Nordahl Grieg

1 kommentar
14/07/2011 · Mat!

God morgen, god frokost.

Som oftest søte og innimellom litt syrlige bær spiller hovedrollen i frokosten om dagen. Jordbær/bringebær/blåbær + müsli + rismelk + sol = megafrokost. Intet mindre.

4 kommentarer
11/07/2011 · Hodebry

Du og jeg, døden.

Noen ganger møter man helt uforberedt det man er aller mest redd for. Uansett hvor mye man forsøker å legge til rette for at alt til enhver tid skal forløpe behagelig, vil man på et tidspunkt bli overrumplet av tilfeldigheter og se seg nødt til å stirre i hvitøyet det man aller helst vil unngå til enhver tid. For enhver pris. I mitt tilfelle er det døden. Frykten for å dø og frykten for vissheten om at døden på et tidspunkt kommer til å nådeløst fortære alle rundt meg og etterlate ingenting, (ingenting!), har jaget meg gjennom panikkangstanfall og søvnløse netter siden jeg var liten. Døden føles så stor, unødvendig og ugjennomtrengelig at frykten for den i perioder har føltes umulig å håndtere på noen annen måte enn å la seg svelge hel av den. La det bli mørkt og ligge stille med anstrengt pust.

Noen ganger ser derimot døden helt annerledes ut enn jeg forestiller meg. For meg er alltid døden stor, mørk, kveldende og endelig, men forrige tirsdag klokken to viste den også at den kan være noe helt annet. Noe som får plass i en liten fugl på varm asfalt. Noe som ikke bråker og brauter, men ligger stille og nesten umerkelig utenfor en leilighet midt i en by som er mer opptatt  av klissete fingre og halvsmelta is enn fugler som har takket for seg. Og da, et bittelite øyeblikk, føltes døden litt enklere å svelge. Ikke herfra og ut og for evig og alltid, men i to hele minutter føltes døden naturlig, rolig og slett ingenting å være redd for. I to hele minutter slapp den største klumpen i magen og lot seg fordampe mot den varme asfalten. Sammen med meg, fuglen og den halvsmelta isen.

6 kommentarer