Monthly Archives

October 2011

23/10/2011 · Hverdag

Leader of the pack.

I helgen har jeg bodd alene med to fine fuglehunder i et rotete hus på Nordberg. Ella, Vesla og jeg har blitt en fin liten gjeng på usedvanlig kort tid. I dag var vi foreksempel like trøtte alle sammen.

8 kommentarer
21/10/2011 · C'est moi!, Hodebry, Hverdag

Mest om å blogge og bittelitt om å leve.

Innimellom er det viktig å si selvsagte ting. Ihvertfall når jeg får kommentarer som dette:

Hei!
Jeg har lest bloggen din en stund nå, og jeg misunner virkelig livet ditt. Selv sliter jeg litt for tiden. Jeg har akkurat (eller ikke akkurat har bodd her et halvt år nå) flyttet til Stavanger for å studere sosiologi. Jeg har en fantastisk kjæreste og ja, alt burde egentlig vært helt perfekt. Men det er noe som ikke stemmer liksom. Studiene føles ikke helt riktig og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal her i livet. Skal jeg bli sosiolog? Nei, jeg har ikke lyst til å sitte på et kontor hele dagen. For jeg har lyst til å skrive. Så, det jeg egentlig lurte på, var hva slags utdannelse du tok og ja. Hvordan klarer du å ha et så fint liv? Ja, det er sikkert bare å leve i nuet, men hva hvis nuet føles helt feil?

Christine

Først og fremst: Jeg lever ikke et perfekt liv. Jeg tror heller ikke at det finnes noe perfekt liv, eller at det er et mål å strebe etter. Perfekt er kjedelig. Hurra for de skrukkete/kjedelige/frustrerende/irriterende/vanskelige/gøyale/varme/gale/rare livene våre!

Og så:

Å blogge er å lage fiksjon basert på egen virkelighet. Jeg tar et bittelite utdrag av hverdagen min, fotograferer det, redigerer det og legger det ut på internett. Til tross for at bildene er representative for hvem jeg er og hva jeg omgir meg med, viser det allikevel veldig lite. Aller mest representerer det ting jeg ønsker å bli assosiert med og bilder som fremstiller meg og livet mitt sånn jeg liker å se det.

Det å vise så lite har sine fordeler og ulemper. Det å blogge hjelper meg foreksempel med å finne de små detaljene hver dag som løfter en mandagsmorgen til å bli hakket bedre eller en torsdagskveld til å bli magisk. Det er en stor fordel, og har hjulpet meg med å se på ting, og kanskje spesielt hverdagen, ganske annerledes.

Ulempen med å blogge er at man er med på å bidra til en forestilling om at man har det finere enn man egentlig har det, og er med på å bygge opp et tilsvarende forventningspress for de rundt seg. Inkludert en selv.

Jeg føler ofte at det jeg gjør hver dag ikke er interessant nok for internett. Å ta bilder av alt man gjør viser foreksempel hvor repetativt alt er. At jeg i stor grad beveger seg på de samme stedene med de samme folka på samme tid. Hver dag. Alle de mørke morgenene det er tungt å stå opp, kjedelige hverdagsmiddagene og hullet i strømpebuksa gjentar seg til det kjedsommelige. Helt fram til jeg ser det gjennom kameraet. Fordi ting ser finere ut på bilde. Punktum. Og det å se ting gjennom linsa gjør det rett og slett litt lettere å leve med alt det skjeive og ufullstendige jeg innimellom føler at livet mitt består av. Både for meg og forhåpentligvis for andre.

Til slutt helt noen helt konkrete tips og råd:

Det bildene mine som oftest ikke viser er det kaotiske inne i hodet, stresset i skuldrene og den gjennomgående følelesen av utilstrekkelighet som melder seg til tjeneste nesten hver dag. Det å finne ut hva jeg egentlig vil gjøre her i livet river i meg opptil flere ganger i uka. For å takle det bedre har jeg gjennom flere år lært meg å bruke to verktøy med stort hell: meditasjon og yoga. Uten disse hadde jeg mesteparten av tiden ligget som en sammenkrøllet bylt i nærmeste hjørne og gispet etter luft. Ta et kurs og oppsøk et yogasenter. Det hjeper. Jeg lover!

Helt til slutt: Jeg er utdannet tekstforfatter ved Westerdals. Det høres innimellom mer spennende ut enn det er, og består av flere dager bak pulten og en tom skjerm enn man kanskje skulle tro. Allikevel har jeg store deler av tiden en utrolig gøyal, vanskelig og inspirerende jobb som jeg anbefaler på det varmeste.

Og Christine, tusen takk for den åpne og ærlig kommentaren din! Det inspirerte meg også til å være hakket mer åpen og ærlig på bloggen enn jeg har vært fram til nå, og det føltes bra. God fredag!

16 kommentarer
19/10/2011 · Hverdag

Bamsespyd.

Etter to dager borte fra jobb fant jeg denne utenfor døren første dagen jeg var tilbake. Noen har altså revet hodet av en bamse, stukket et spyd igjennom det samme hodet og plassert det utenfor døren til et dansetreningssenter på Storo. Spenstige greier.

7 kommentarer
18/10/2011 · Hverdag

Ni bilder fra et bryllup.

På lørdag var jeg bryllupsgjest, dama til forloveren og den eneste rødhårede og vintagekledde i lokalet med bihulespreng. Tok bittelitt bilder, men var mest opptatt av å spise god mat og danse til en minikonsert med Monteé. Gratulerer igjen Henrik og Silje!

4 kommentarer
13/10/2011 · Uncategorized

You are my best friend. You are my only friend.

På søndag snublet jeg over en liten filmskatt. “Mary and Max” er en animasjonsfilm basert på en sann historie om et usannsynlig brev-vennskap mellom en åtte år gammel australsk jente og en 44-år gammel amerikansk mann med Aspberger syndrom. De to hovedrollene er dubbet av to av favortittskuespillerne mine, Philip Seymour Hoffman og Toni Collette, animasjonen er suveren og filmen er noe av det morsomste og tristeste jeg har sett på lenge. Lei den, kjøp den, se den!

11 kommentarer