Warning: Declaration of WPSDAdminConfigAction::render() should be compatible with WPSDWPPlugin::render($ug_name, $ug_vars = Array, $action = NULL) in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-stats-dashboard/classes/action/WPSDAdminConfigAction.php on line 42 Mest om å blogge og bittelitt om å leve. – minismartinis Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 259 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 259 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 259 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 259
21/10/2011 · C'est moi!, Hodebry, Hverdag

Mest om å blogge og bittelitt om å leve.

Innimellom er det viktig å si selvsagte ting. Ihvertfall når jeg får kommentarer som dette:

Hei!
Jeg har lest bloggen din en stund nå, og jeg misunner virkelig livet ditt. Selv sliter jeg litt for tiden. Jeg har akkurat (eller ikke akkurat har bodd her et halvt år nå) flyttet til Stavanger for å studere sosiologi. Jeg har en fantastisk kjæreste og ja, alt burde egentlig vært helt perfekt. Men det er noe som ikke stemmer liksom. Studiene føles ikke helt riktig og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal her i livet. Skal jeg bli sosiolog? Nei, jeg har ikke lyst til å sitte på et kontor hele dagen. For jeg har lyst til å skrive. Så, det jeg egentlig lurte på, var hva slags utdannelse du tok og ja. Hvordan klarer du å ha et så fint liv? Ja, det er sikkert bare å leve i nuet, men hva hvis nuet føles helt feil?

Christine

Først og fremst: Jeg lever ikke et perfekt liv. Jeg tror heller ikke at det finnes noe perfekt liv, eller at det er et mål å strebe etter. Perfekt er kjedelig. Hurra for de skrukkete/kjedelige/frustrerende/irriterende/vanskelige/gøyale/varme/gale/rare livene våre!

Og så:

Å blogge er å lage fiksjon basert på egen virkelighet. Jeg tar et bittelite utdrag av hverdagen min, fotograferer det, redigerer det og legger det ut på internett. Til tross for at bildene er representative for hvem jeg er og hva jeg omgir meg med, viser det allikevel veldig lite. Aller mest representerer det ting jeg ønsker å bli assosiert med og bilder som fremstiller meg og livet mitt sånn jeg liker å se det.

Det å vise så lite har sine fordeler og ulemper. Det å blogge hjelper meg foreksempel med å finne de små detaljene hver dag som løfter en mandagsmorgen til å bli hakket bedre eller en torsdagskveld til å bli magisk. Det er en stor fordel, og har hjulpet meg med å se på ting, og kanskje spesielt hverdagen, ganske annerledes.

Ulempen med å blogge er at man er med på å bidra til en forestilling om at man har det finere enn man egentlig har det, og er med på å bygge opp et tilsvarende forventningspress for de rundt seg. Inkludert en selv.

Jeg føler ofte at det jeg gjør hver dag ikke er interessant nok for internett. Å ta bilder av alt man gjør viser foreksempel hvor repetativt alt er. At jeg i stor grad beveger seg på de samme stedene med de samme folka på samme tid. Hver dag. Alle de mørke morgenene det er tungt å stå opp, kjedelige hverdagsmiddagene og hullet i strømpebuksa gjentar seg til det kjedsommelige. Helt fram til jeg ser det gjennom kameraet. Fordi ting ser finere ut på bilde. Punktum. Og det å se ting gjennom linsa gjør det rett og slett litt lettere å leve med alt det skjeive og ufullstendige jeg innimellom føler at livet mitt består av. Både for meg og forhåpentligvis for andre.

Til slutt helt noen helt konkrete tips og råd:

Det bildene mine som oftest ikke viser er det kaotiske inne i hodet, stresset i skuldrene og den gjennomgående følelesen av utilstrekkelighet som melder seg til tjeneste nesten hver dag. Det å finne ut hva jeg egentlig vil gjøre her i livet river i meg opptil flere ganger i uka. For å takle det bedre har jeg gjennom flere år lært meg å bruke to verktøy med stort hell: meditasjon og yoga. Uten disse hadde jeg mesteparten av tiden ligget som en sammenkrøllet bylt i nærmeste hjørne og gispet etter luft. Ta et kurs og oppsøk et yogasenter. Det hjeper. Jeg lover!

Helt til slutt: Jeg er utdannet tekstforfatter ved Westerdals. Det høres innimellom mer spennende ut enn det er, og består av flere dager bak pulten og en tom skjerm enn man kanskje skulle tro. Allikevel har jeg store deler av tiden en utrolig gøyal, vanskelig og inspirerende jobb som jeg anbefaler på det varmeste.

Og Christine, tusen takk for den åpne og ærlig kommentaren din! Det inspirerte meg også til å være hakket mer åpen og ærlig på bloggen enn jeg har vært fram til nå, og det føltes bra. God fredag!

16 kommentarer

16 kommentarer

  • Svar kjersti 21/10/2011 klokka 10:31

    du? jeg tenker så mye på å begynne med yoga. men jeg tror ikke jeg har råd, og alle nettsider jeg ser på er bare forvirrende. all forklaring på hvordan stillinger skal utføres og gjentas og alt sånt, selv de enkleste, er bare… umulige å skulle følge. for en ser ikke flyten, eller overgangene, en får ikke øvd på rytmen. jeg drev med pilates for et par år siden og ville aldri fått til det om jeg ikke var medlem på et treningssenter som hadde det inkludert i prisen, og fikk se og føle og oppleve hvordan det skulle foregå. det er vanskelig å øve når man ikke vet helt om man gjør det riktig. og jeg klarer ikke lære meg rekkefølgen uten å gjøre den en del ganger, og om jeg skal gjøre det via nettet blir det bare rot. om jeg pugger alt på forhånd blir det likevel ikke som om alt henger sammen, det blir delt og stykkvis og. ja. og jeg har fått inntrykk av at yoga skal være veldig helhetlig og rolig og at alt skal gå over i hverandre.

    jeg lurte egentlig på om du har noen tips til sider, instruksjonsvideoer med et helt nybegynner “set”, eller du vet om et uhyre billig kurs. for jeg vil så gjerne. jeg trenger å lære nok til å kunne ha det som en del av morgenrutinen jeg desperat prøver å bygge, jeg trenger å starte dagen med å fokusere og samle meg og strekke ut og fjerne avspenningene jeg har så sinnsykt mange av.

    så, ja, snille deg. hjelp! (og blir du noengang yogainstruktør som du har nevnt at du kanskje kunne likt, så kan jeg garantere deg at jeg henger meg på.)

    sånn ellers, veldig bra at du skriver om dette. det finnes så mange selvfølgelige ting som er nesten usynlige, og da må man skrike dem ut.

  • Svar Camilla Elise 21/10/2011 klokka 10:32

    Veldig godt skrevet.

    Har et lite sitat fra Mahatma Ghandhi som er fin å bruke i hverdagen:

    Sørg for positive overbevisninger fordi:

    “Dine overbevisninger blir til tankene dine
    Dine tanker blir til ordene dine
    Dine ord blir til handlingene dine
    Dine Handlinger blir til vanene dine
    Dine vaner blir til verdiene dine
    Dine verdier blir til skjebnen din.”

    Fin blogg! :)
    Hilsen Camilla Elise (venninne og nabo av Pia).

  • Svar vivian 21/10/2011 klokka 10:53

    veldig veldig fin og inspirerende innlegg!

  • Svar Elena 21/10/2011 klokka 11:29

    det er bra å få vite at alle sliter litt av og til :)

  • Svar Maria Solknopp 21/10/2011 klokka 13:24

    Veldig fint skrevet!

  • Svar Melodies and photographs 21/10/2011 klokka 13:55

    Dette var et bra innlegg! Utrolig viktig at noen våger å skrive om dette sånn som du, for det gjelder nesten alle bloggere, takk! 😉

  • Svar Nina C. 21/10/2011 klokka 14:54

    Kjempe flott og åpent innlegg du har skrevet Mina.:)

  • Svar Miriam 21/10/2011 klokka 16:22

    åå, kan du fortelle om tekstforfatter-utdanningen din? du trenger ikke lage et helt innlegg, men svar meg gjerne kort. :)

    etter å ha tatt bachelor i statsvitenskap har jeg funnet ut at jeg ønsker en jobb innen bistand/humanitært arbeid, og gjerne jobbe med informasjonsformidling. derfor kunne jeg tenke meg litt formell utdanning i skriving. det opplagte er kanskje å gå journalistikk, men jeg ønsker å jobbe mer i organisasjoner enn medier. tror du Westerdals kan være en idé? vil ett år gi meg noe? 3 år høres litt lenge ut for min del.

  • Svar Josefine 21/10/2011 klokka 20:55

    Veldig fin bloggpost, Mina. Jeg liker bloggen din så godt, den er nok mer ærlig enn du tror. God helg, fina!

  • Svar Camilla 23/10/2011 klokka 11:13

    Takk for at du skrev om dette og for den måten du gjorde det på. Det var fint for meg å lese.

  • Svar rolf henrik 23/10/2011 klokka 16:01

    fint inlegg mina :) kjersti: om du bor i oslo oppsøk 8treasuresyoga.com . de har et sted som ligger ved solli plass og er “yoga by donation”. hvilket vil si at du velger selv hva du vil betale og om du vil betale. det viktigste er å komme å praktisere! anbefaler det fremfor å lære yoga på egenhånd eller over nett.
    lykke til!

    • Svar minsmartinis 23/10/2011 klokka 20:58

      Takk Rolf Henrik! Og veldig godt tips og svar. Kjersti; sjekk ut timene til John. De er visst veldig bra. Dessuten er Rolf Henrik yogalærer og vet hva han snakker om 😉

  • Svar kine 27/10/2011 klokka 01:19

    tusen takk.

  • Svar Maja 27/10/2011 klokka 18:21

    Ærlig, konstruktivt og veldig fint innlegg! :)

  • Svar aina, bare aina 28/11/2011 klokka 00:56

    Nydelig innleg! Jeg liker bloggen din utrooolig godt! Får alltid masse, masse inspirasjon her inne. Du tar nydelige bilder og du er meget vakker. Takk for at du deler!
    A:)

    • Svar minsmartinis 28/11/2011 klokka 11:07

      Tusen takk for fantastisk kommentar! Sånne kommentarer gjør det verdt å fortsette med blogginga.

    Skriv en kommentar