30/11/2011 · Hverdag

Men mest savner jeg lyset.

Det er ikke kulda, regnet eller vissheten om at det kommer til å vare helt til neste år som er det tyngste å bære. Det er savnet etter lyset. Savnet etter det klare, varme, forventningsfulle lyset som tillater kjoler i pistasj og sommerbleke ben. Det er det jeg savner. Det er det jeg lengter etter når jeg står foran vinduet på jobb, klør meg i håret, ser ned i kaffekoppen og slipper ut et dypt sukk. Det er det jeg savner når jeg legger meg og når jeg våkner. Det er det jeg savner når jeg sniker søvninge føtter ned på iskalde gulv om morgenen. Dete r det jeg savner når jeg kjenner panikkangsten rive i brystet med ujevne mellomrom. Det er det jeg savner når jeg legger meg i badekaret og lukker øynene og tenker at; “Her må jeg bare bli. Til noen tar rennafart og slår på lyset der ute igjen”.

11 kommentarer

11 kommentarer

  • Svar marire 30/11/2011 klokka 08:08

    hjerte.

  • Svar Mathilde :) 30/11/2011 klokka 09:27

    Eller lyset som tillater deg å ta bilder på 100 iso etter klokken 3

  • Svar Ida 30/11/2011 klokka 11:03

    så enig. mørket er det verste med vinteren.

  • Svar Maria 30/11/2011 klokka 14:46

    Mørket er helt forferdelig, men du lyser i det minste opp med ditt vakre selv, og bildene :)

  • Svar ida 30/11/2011 klokka 15:03

    du er fin! hvilken leppestift har du på deg?

  • Svar Josefine 30/11/2011 klokka 17:38

    Sola skinte inn i soverommet i dag. Jeg måtte legge meg ned å mye opp til den i fem minutter før den forsvant.

    • Svar minsmartinis 30/11/2011 klokka 22:35

      Åååå! Det hørtes nydelig ut!

  • Svar Mari 30/11/2011 klokka 17:45

    For en nydlig kjole!

    Men tenk så fint det blir når snøen legger seg helt hvit, og det er midt på dagen, og det er helt klart og kaldt, og alt glitrer i dempede farger. Så fint å gå tur i en hvit park på en fin vintersøndags formiddag. ❤

    • Svar minsmartinis 30/11/2011 klokka 22:34

      Det er sant! Takk for påminnelsen :)

  • Svar maibarn 05/12/2011 klokka 20:30

    Bloggen din var en av de første bloggene jeg begynte å lese. Og jeg henger fremdeles med. Jeg blir så glad av den, selv når du skriver om vanskelige eller triste ting. Du skriver så ekte og tar så fantastisk fine bilder. Fortsett for alltid, vær så snill!

    • Svar minsmartinis 05/12/2011 klokka 21:08

      For en fantastisk kommentar! Senest i går lurte jeg på om det var noe vits med denne bloggingen lenger, men din kommentar gjør at jeg fortsetter ett år til. Minst. Tusen, tusen takk!

    Skriv en kommentar