Warning: Declaration of WPSDAdminConfigAction::render() should be compatible with WPSDWPPlugin::render($ug_name, $ug_vars = Array, $action = NULL) in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-stats-dashboard/classes/action/WPSDAdminConfigAction.php on line 42 January – 2012 – minismartinis
Monthly Archives

January 2012

13/01/2012 · Bokmat

Ferielektyre.

I ferier leser jeg mye, og denne ferien er intet unntak. De siste ukene har jeg lest disse:

Før jeg brenner ned – Gaute Heivoll:

Denne boken kjøpte jeg på impuls på Narvesen på Grünerløkka rett før vi reiste utelukkende fordi jeg likte tittelen så godt. Det er jeg veldig glad for. ”Før jeg brenner ned” er intet mindre enn en fantastisk bra bok. Den tar utgangspunkt i historien om en pyroman som herjet i den lille bygda Finnsland utenfor Kristiansand på slutten av 70-tallet. I perioden pyromanen herjet ble forfatterenn av boka, Gaute Heivoll, født. I boken forteller han både sin egen og pyromanens oppveksthistorie, nydelig flettet sammen. I tillegg til at historien i seg selv er gripende, er språket så godt at jeg stadig fikk frysninger på ryggen mens jeg leste. Helt sant. Les den.

The summer without men – Siri Hustvedt:

Jeg er veldig begeistret for måten Siri Hustvedt skriver på, selvom jeg innimellom synes hun svimer ut i litt for lange og tungvinte digresjoner. Hun har et levende språk som gjør at man kommer raskt inn på karakteren, i dette tilfellet en voksen dame som nettopp har blitt forlatt av mannen sin til fordel for en fransk elskerinne i tyveårene. Utover den helt åpenbare tematikken, om å bli forlatt etter 30 års ekteskap, handler boken også i stor grad om mange aspekter ved det å være dame. I løpet av boken møter hovedrollen en rekke representanter av det kvinnelige kjønn i ymse aldersgrupper som på ulikt vis dramatiserer hvordan det kan være å være jente. Tidvis treffer beskrivelsene og karakterene veldig, men av en eller annen grunn føles boka ofte litt datert og gammeldags. Jeg ble bittelitt skuffa.

Blonde – Joyce Carol Oates

”Blonde” er Joyce Carol Oates skjønnlitterære tolkning av  Marilyn Monroes sagnsomsuste liv. Jeg har lest boka flere ganger og E L S K E R den.  Oates har et språk og en måte å fortelle historier på som gjør at boken sniker seg inn rett under huden og ligger der som en ørliten feber lenge etter at boken er lest og lagt vekk. Må leses.

2 kommentarer
12/01/2012 · Hverdag, Jeg har også på meg klær

Jungelmote.

Det skal holde hardt å drive på med 50-talls jålerier i et land med 35 varmegrader. Den fine eyelineren svettes bort, det er sand overalt og håret blir fort seigt av saltvann. De mest brukte klesplaggene den siste måneden har vært i overkant praktiske sandaler, solbriller, korte skjørt i tynt stoff, klær med luftehull, og kjoler som tåler saltvann og sand. Samt klær som kan brukes om igjen og om igjen og om igjen. Innimellom har jeg dog tatt meg selv i nakken og tatt på rød leppestift. I badebassenget foreksempel. Fordi den passer så fint sammen med det turkise vannet.

15 kommentarer
11/01/2012 · Fine ting, Hodebry, Hverdag

Akkurat passe eventyrlysten.

På bildene over ser du meg på snorkeltur i Stillehavet. Tilsynelatende glad og fornøyd. Jeg og en haug med tropiske fisker i en nylig påbegynt symbiose. Mina Lystad er endelig i sitt rette element. Vi har funnet hverandre, fiskene og jeg. Sirkelen er komplett. Jeg har aldri følt meg mer hjemme.

Særlig.

Sannheten er at jeg fem minutter før disse bildene ble tatt kavet rundt med dykkermasken i den ene hånden, snorkel i den andre og litt for trange svømmeføtter på føttene. For første gang. Vill i blikket forsøkte jeg å finne et sted jeg kunne stå. Midt i Stillehavet. I det jeg forsøkte å dra den seige gummistrikken til dykkermaska over det våte og flokete håret dro jeg inn vann i nesa, fikk panikk og hostet og kavet meg mot båten igjen mens jeg ropte på Pål. Særdeles lite harmonisk og mest redd. Redd for hva som fantes i vannet under meg, redd for å ikke komme meg opp i båten igjen, redd for å ikke få puste gjennom det halvslitte plastrøret jeg hadde fått utdelt.

Jeg liker å tenke på meg selv som en spontan, eventyrlysten type som lett som bare det kaster seg rundt og blir med på alt som er gøy. Dessverre må jeg innse at det ikke er tilfelle. Tvert i mot har jeg i løpet av denne ferien måtte akseptere at jeg i mange tilfeller er det stikk motsatte. Jeg er til tider manisk opptatt av å vite hva klokka er, vil helst tisse på egen do, blir urolig om jeg ikke vet hva vi skal etter vi er ferdig med ølen/brusen/middagen og foretrekker fritidsaktiviteter der jeg slipper å klatre, slipper å gå lange strekninger der jeg til enhver tid kan se at det er langt ned til bakken og der jeg slipper å holde pusten.

Men i motsetning til tidligere, der jeg istedenfor å gå opp i båten jeg var redd for, ble på land med boka mi og solfaktor 50, blir jeg i hvert fall med og prøver. Jeg går en tre timers jungeltur midt i en mørk elv, jeg klatrer ned bratte jungelskrenter selv om beina skjelver som gelé og jeg er med på snorkeltur i en bitteliten båt. Og det gir jeg meg selv 5000 poeng og en high five for. Minst.

10 kommentarer
10/01/2012 · Hverdag

Saktefilm.

På lange ferier er det obligatorisk at dagene til slutt går i ett. Man skal ikke huske om det er mandag eller tirsdag fordi sånne ting ikke har noe å si lenger. Og i de fleste tilfeller får man det til. Med unntak av den ene dagen i uka da verden går i hvilemodus og det blir søndag. Den seige, tunge, langsomme søndagsfølelsen er umulig å ta feil av og kommer alltid. Uavhengig om man omgir seg med palmetrær eller er langt under et pledd på en sofa i Bentsegata 10. Uavhengig om man har sett på kalenderen og vet. Søndag føles alltid som søndag og er helt lik overalt. Like langsom, like behagelig, like søndag.

1 kommentar
09/01/2012 · Hverdag

Reserveløsning.

Veldig snart er det en hel måned siden jeg så Ella og som den forutsigbare hundemammaen jeg er savner jeg henne veldig. Heldigvis er Montezuma full av imøtekommende hunder som mer enn gjerne vil bli klødd litt bak øret, noe som gjør at jeg får min dose hundekos hver dag. Til tross for at den fineste hunden jeg vet om er helt på andre siden av jorda.

7 kommentarer
08/01/2012 · Fine ting, Hverdag

Ei lita dyrevise.

I Costa Rica er det ofte flere dyr enn det er mennesker. Det rasler i kratt, stikker små dyrehoder ned fra taket for å følge med på hva du spiser til middag og når du minst aner det stryker det noe forbi leggen din som kan være en katt, en fisk, en hund eller noe helt, helt annet. Jeg liker godt å være et sted der dyrene er så fremtredende at menneskene nesten føles overflødige. Det blir så tydelig at om vi ikke hadde vært her, hadde dyrene bare fortsatt helt ufortrødent. Rusla rundt, herjet med hverandre og sakte tatt over det vi hadde bygget opp til det slutt hadde blitt som om vi aldri hadde vært her. Og uten at jeg er sikker på hvorfor, føles det veldig betryggende.

8 kommentarer
07/01/2012 · Mat!

Skikkelig god frokost.

Nå kommer en oppskrift på en frokost som er enkel å lage, veldig god og i tillegg vegansk. Det betyr at den ikke inneholder noen produkter som er produsert av eller laget av dyr. Milde måne. Fine greier.

Du trenger: En boks med tofu, to store tomater, en halv løk, to fedd hvitløk, en squash, fersk basilikum, olje, salt og pepper.

Bruk en ostehøvel og skrell squashen i lange skiver. Når skivene er klare steker du de litt på middels varme i olje og med salt og pepper. I mellomtiden kan du mose tofuen med en gaffel til konsistensen ser ut som eggerøre. Ta squashskivene ut av stekepanna når de er blanke og lukter godt og legg dem på et tørkehåndkle der de kan renne av seg til resten er klart.

Hakk en halv løk og to hvitløksfedd i små biter. Legg dem i stekepanna og stek på middels varme til de er blanke. Legg så oppi tofuen. Krydre godt med salt og pepper og sleng gjerne oppi litt mer olje så ikke tofuen blir tørr. Mens tofuen stekes kan du skjære tomatene og den ferske basilikumen i passende biter. Vær generøs med basilikumen og ta bittelitt mer enn du vanligvis ville gjort. Putt tomatene og basilikumen sammen med tofuen og la det godgjøre seg noen minutter på middels varme. Salte og pepre litt mer.

Server sammen med squashen og en god skive brød. Voilá!

3 kommentarer
06/01/2012 · Det fineste jeg vet, Fine folk

De kuleste damene på internett.

(Alle bildene er herfra.)

Det finnes utrolig mange bra jenter på internett. Som skriver bra, fotograferer bra, som er bra. Men ingen er så bra som Heidi og Caroline.

Første gang jeg snublet inn på bloggen deres tenkte jeg “Herregud”. Herregud fordi bildene var så nydelige. Herregud fordi de skrev så morsomt. Herregud fordi jeg ikke visste at det fantes sånne blogger i Norge. Herregud fordi den føltes så magisk. Herregud fordi de var så ærlige. Herregud fordi de fikk den underligste lille hverdagsdetalj til å føles så fin. Herregud fordi de var så kule. Og herregud fordi jeg ikke hadde oppdaget bloggen deres før.

Kvalogactionfilm er den bloggen jeg blir mest inspirert/glad/berørt av. Det er den bloggen jeg gleder meg mest til blir oppdatert, den jeg skulle ønske det fantes enda mer av og den jeg oftest blar igjennom på måfå. Det er den bloggen jeg klikker meg inn på når de rosa eller sinte bloggerne får for mye spalteplass, sånn at jeg kan bli minnet på hva en blogg også kan være og hvor fint det faktisk er at så mange av oss er på internett.

Har du lest bloggen deres før, fortsett. Har du enda ikke oppdaget den, herregud for en godtepose du har i vente.

11 kommentarer
05/01/2012 · Det fineste jeg vet

Møt Martin Sheen.

På tirsdag fikk jeg ny yndlingsfugl. Den er blå, har en tøff fjær på toppen av hodet og heter noe som høres ut som Martin Sheen sagt fort og med spansk aksent. Den hopper fra sted til sted, er ikke spesielt redd for mennesker, flyr fort og er angiveligvis en slags kråke. En kråke. Som ser ut som dette. Er det rart jeg elsker Costa Rica?

13 kommentarer