Monthly Archives

March 2012

08/03/2012 · Hodebry, Hverdag

Om å være redd for jenter.

Historien om hvordan jeg ble redd for jenter begynner ca. her:

Jeg er ni år, står med myke yndlingsmokasiner midt i en varm skolegård og myser mot sola. Litt til venstre for der jeg står, på en benk, sitter to av de tøffeste jentene på skolen, men det vet jeg ikke enda. De to jentene har blå Umbro-gensere og 501-olabukser. Begge to. De er 11 år, har store hemmeligheter, snakker lavt seg imellom og pirker litt på benken de sitter på. I det jeg snur meg for å gå ser hun med det lengste håret i min retning. Det vet jeg heller ikke.

Hadde jeg kjent bedre etter hadde jeg derimot kunnet føle blikket hennes som borrer seg inn mellom skulderbladene mine. Hadde jeg kjent bedre etter hadde jeg visst at jeg var plukket ut. Hadde jeg kjent bedre etter hadde jeg sluppet å skvette sånn i det hun roper navnet mitt. Men det gjør jeg ikke.  Jeg kjenner ingenting, og skvetter.

”Mina!”.

Jeg stopper og snur meg for å se hvem som ropte. I det jeg ser hvem det er blir jeg kald, huden på armene nupper seg litt, en liten klump våkner i magen og jeg blir stående. Halvveis snudd, helt stille.

”Mina!” Hun roper høyere. ”Noen har skrevet navnet ditt i hjerte på bordet her. Risset det inn og skrevet med tusj og sånn”.  Venninnen ved siden av forsøker å skjule et halvkvalt fnis, men klarer det bare nesten. Hun som har ropt sender et blikk til venninnen, ser rundt seg i skolegården for å se hvem som har hørt henne og nå har stoppet med det de driver med for å følge med, før hun ser på meg igjen. Avventende. Jeg sier ingenting bare vrir meg litt.

”Det er sant altså, det står her. Mina står det. I hjerte.” Hun legger trykk på ordet hjerte og venninna fniser igjen, litt høyere denne gangen. Jeg  trekker puster dypt, usikker på hvor lenge jeg kan stå sånn uten å si noe. Kjenner på teksturen til asfalten under føttene mine gjennom de myke sålene. Vipper litt fram og tilbake. Lurer på hvor langt fram på tærne jeg kan vippe uten å ramle. Hvor lenge jeg må stå sånn. Hvor mange som hører på. Hvor stor klumpen i magen kan bli før den sprekker.

Blikket til hun med det lengste håret blir hardere. ”Kan du ikke prate eller? Blir du ikke glad?!” Jeg kremter lavt , lener vekta så langt fram på tærne som jeg tør og åpner munnen for å svare. Jeg vil si at jeg vet at hun tuller, men blir avbrutt. Nå ler hun nemlig. Høyt.

”HahahaHAHA! Jeg bare tulla da. Ingen skriver vel navnet ditt i hjerte noe sted? Hahahaha! DEG liksom? Er du gæærn eller? Hahahahaha! Se på henne a. Hun trodde på det vettu!” Hun med det lengste håret snur seg mot venninnen sin som også ler høyt. De ler mot hverandre. Høyere. Da sprekker klumpen.

Jeg fortsatte å være redd for jenter lenge. Og de små stikkene fra andre jenter fortsatte de også. Hvisking, skriving på jentedovegger, rykter, kalde blikk, hovne blikk, ingen blikk. Til slutt så jeg ingen andre enn dem, og veldig lenge trodde at det var sånn jenter var. Alltid.

Så feil kan man ta.

Etter mange år begynte jeg så smått å se hvor kule, snille, generøse, morsomme og tøffe jenter også kunne være. At de heier på hverandre, løfter hverandre og hjelper hverandre. Og jeg, som tidligere var en av de jentene som alltid var enig i hvor urimelige og slemme jenter er med hverandre, ombestemte meg og innså at de jentene er unntaket. Ikke det motsatte. Heldigvis.

Heia oss og gratulerer med dagen!

15 kommentarer
07/03/2012 · Minas vintageskole

Minas vintageskole; del 2.

Det er en kjent sak at hvert tiår la vekt på ulike silhuetter, mønster, farger og snitt. Men hvilke farger og snitt er egentlig typisk for de ulike tidsepokene? I dag begynner vi ferden gjennom forrige århundrets mange klesskap, sånn at en oversikt over de ulike tiårene og de viktigste kjennetegnene på klær fra ymse epoker snart er innen rekkevidde.

1920-tallet

Noe av det viktigste som skjedde i klesskapet dette tiåret var at det hemmende korsettet ble lagt på bakerste hylle. Istedenfor fylte man opp kleshengere og kommodeskuffer med strømlinjeformede klær, et androgynt snitt og en rett silhuett. Stilen ble ofte omtalt som ”Le garconne” og et mer atletisk og smalt kroppsideal tok over.

Skjørtelivet var sydd lavt, nærmere hoftene enn midjen og lengden på skjørtene endte som regel et sted mellom rett under kneet og midt på leggen. Kjolene var ermeløse. Hverdagskjolene var ofte relativt enkle, men festkjolene slo derimot på stortomma. Etter et tiår som i stor grad var preget av første verdenskrig var 20-åras befolkning sulteforet på fest og alt som var moderne. Og de ville pynte seg. Mye.

Festkjolene var derfor laget i eksklusive materialer som silke og dekorert med både frynser, blonder, pels, fjær og perler. Spesielt flapperkjolen var populær, da den i tillegg til å være et friskt pust med asymetrisk skjørtekant også var dekorert med frynser som passet bra med datidens mest populære dans; Charleston. På hodet hadde damene hår klippet i bob og ettersittende hatter. I tillegg røkte de sigaretter og drakk åpenlyst for første gang.

Art deco-retningen som oppsto på 20-tallet påvirket designet på vesker og smykker som reflekterte samfunnets begeistring for ny teknologi og industri. De mest kjente accsessoirer er allikevel de lange perlekjedene og hodebåndene med fjær og brosjer.

Coco Chanel hadde også sitt gjennombrudd i 20-årene og gikk i bresjen for elegante kvinneklær i sobre farger, klassiske snitt og med større funksjonalitet. I 1925 lanserte hun også en av sine største og mest legendariske plagg, ”den lille sorte”.

I løpet av tiåret krøp skjørtekanten stadig oppover og nærmere kneet, noe som på den tiden var svært skandaløst. Skjørtekantoptimismen fikk derimot en brå stopp da det økonomiske krakket smalt i 1929. Da ramlet den lengst ned på leggen igjen og festen var over.

Mange moteeksperter spår at 20-tallet kommer til å være en av de virkelig store inspirasjonskildene og trendene i 2012. En av vårens mest kritikerroste motevisninger, Marc Jacobs høstkolleksjon, var i stor grad inspirert av de kortklipte og festglade damene fra gamledager. Som en grand finale på hele tyvetallsfesten kommer Baz Lurmanhs filmatisering av ”The Great Gatsby” med Leonardo di Caprio og Carey Mulligan i hovedrollene i desember. Lykke!

Viktig å huske på når man skal kjøpe klær fra 20-tallet:

  • Om stoffet på kjolen strammer mye over bysten er størrelsen feil. Kjolen skal henge elegant og løst nedover kroppen.
  • Armene på 20-tallsklær var ofte veldig formsydd og skal være ettersittende. Pass allikevel på at du kan legge armene i kors over brystet og armene over hodet helt uanstrengt.

1930-tallet

Det økonomiske krakket i 1929 førte til en depresjon som preget hele tiåret, også på klesfronten. Det noe mer ekperimentelle snittet fra 20-tallene ble byttet ut med sobrere linjer. Folk søkte til kinoene for å tenke på noe annet og idoliserte glamouren fra Hollywood.

Silhuetten på klærne var fremdeles slank og enkel, men fulgte linjene til kroppen. Midjen ble flyttet opp til et mer naturlig punkt og ble elegant markert med det såklate bias-snittet. Et bias-snitt skjærer stoffet på en slik måte at stoffet draperes rundt midjen og gjør kjolene mer ettersittende og formsydde.

Fargene var ofte dempet, men både blomstrete, geometriske og abstrakte mønster ble populære og fremdeles så man festkjoler med åpen rygg og ikke minst, åpen midje. Skandaløst.

Den stramme boben fra 20-tallet ble byttet ut med mykt, krøllete og halvlangt hår. Skuespillerinnen Katherine Hepburn var blant dem som representerte denne hårtrenden. Hun gikk også i bresjen for at kvinner kunne gå med vide bukser og behagelige gensere i herresnitt.

Da 30-tallet var preget av at mange hadde dårlig råd, var det flere som tok i bruk sine kreative evner for å få litt variasjoner i antrekkene. Blant annet ble avtagbare krager populært, sammen med hjemmlagde brosjer.

Annet verdt å merke seg var at Salvatore Ferragamo introduserte pensko med platform-hæl for den gemene hop og designeren Elsa Schiaparelli sjokkerte med klær i den kontroversielle fargen knallrosa.

Viktig å huske på når man skal kjøpe klær fra 30-tallet:

  • Det kan være en utfordring å se om en kjole med det klassiske bias-snittet er i riktig størrelse. Det viktigste er å være oppmerksom på at kjolen ikke skal være for trang, men ha rom til bevegelse til tross for at den skal følge kroppens linjer.

Etter nok en leksjon er det nå klart for nytt friminutt, onsdagskaffe og fri til neste onsdag. Innspill, spørsmål eller forslag til fremtidige skoletimer? Sleng dem denne vei!

God onsdag til alle vintageglade på internett!

19 kommentarer
01/03/2012 · Det fineste jeg vet, Fine folk, Hverdag

Like barn leker best.

På søndag spiste jeg lunsj med tre av de beste vennene mine. De tre bestevennene var akkurat passe søndagstrøtte, over gjennomsnittet glade og for anledningen kledd i beige. Alle sammen. Heldigvis er ingen av dem beige inni seg, så både lunsj og påfølgende spasertur med take away-kakao ble både høylytt og helgeoppsummerende. Sånn som søndager skal være.

3 kommentarer
01/03/2012 · C'est moi!

Velkommen!

Hurra og velkommen til alle nye lesere som har tatt turen innom det siste døgnet! Er du nysgjerrig på å lese mer om meg og bloggen, har jeg et velkomstinnlegg med fin/gøyal/detaljorientert/interessant informasjon her.

2 kommentarer