19/04/2012 · Hodebry

Om åpne vinduer og mørke rom.

Denne uken er vi, som Kristopher Schau forutså, tilbake i det mørkeste rommet. Det rommet som i sommer var fylt av panikk, sjokk og tusen spørsmål er nå fylt av forsvarstaler, analyser og uforståelige svar. Og jeg trodde jeg var klar for det. Så klar som man kan bli ni måneder etter at det smalt og alt ble annerledes.

Men det var jeg ikke.

I løpet av månedene som har gått hadde jeg nemlig glemt akkurat hvor mørkt det er her inne. Hvor tungt det er. Hvordan mørket trenger raskt og umerkelig inn i alle ledd sånn at bevegelsene føles tunge og uroen fester seg i det ytterste hudlaget som en feber. Hvor vanskelig det er å ikke følge med. Hele tiden. Lese alles historier. Hvor tungt det innimellom er å puste og hvor løst gråten sitter.

Jeg hadde glemt hvor tungt det er her inne selvom jeg er en av de heldige som har sluppet unna de dype sårene. Som er en av dem som står utenfor uten en skramme. Som er en av dem som kan, om jeg vil, vende ansiktet bort og returnere til et hverdagsliv som ikke er nevneverdig preget av det som skjedde. Men det får jeg ikke til. Jeg må se, lese, snakke, diskutere, stille spørsmål høyt og forsøke å ta inn så mye jeg kan når jeg er der ute.

Men derfor må jeg også, når jeg er utenfor det offentlige rommet der brutaliteten og ondskapen står i sentrum, lete etter alt som er lyst. Alt som kan slå sprekker i mørket, alle små fnugg av noe annet, alle små rom der vinduene står på vidt gap. Og derfor velger jeg også i tiden framover å fylle dette bittelille rommet som er mitt på det store internettet, med alle de andre tingene. Alle bildene, hverdagene, turene med Ella, kjolene og alle tekstene som handler om alt det andre. Alle de tingene som gjør at ting føles vanlig. Alle de tingene som ikke er han.

4 kommentarer

4 kommentarer

  • Svar annika 19/04/2012 klokka 15:57

    Check it out!!!!!!!!!!!!!!

    http://theinspa.tumblr.com/

  • Svar Helene R 19/04/2012 klokka 17:42

    Godt innlegg! Jeg velger å gjøre det samme på min blogg. Altså fylle det med de andre tingene, ikke bare dette. Det er fint med noen plasser på internett hvor umennesket ikke får slippe til. I alle fall ikke så alt for mye.

  • Svar marire 21/04/2012 klokka 20:35

    hjerte.

  • Svar Darling Grey 22/04/2012 klokka 14:18

    Det har blitt så overveldende at jeg gjør noe som jeg ikke er relativt stolt av, men jeg har valgt å ignorere det. Det er så altfor mye.

  • Skriv en kommentar