Monthly Archives

August 2012

19/08/2012 · Mat!

Taco-taco, burrito-burrito.

Det nyeste tilskuddet i vårt tacoglade hjem på Sagene er hjemmelaget tacokrydder. Som selverklært taconarkoman er jeg stadig på jakt etter ting som kan ta tacoen til nye høyder, og dette var nok et godt tilskudd til denne vidunderligste av alle matretter.

Å lage krydderet er enkelt. Finn fram en mellomstor bolle og bland sammen:

1/2 dl løkpulver, en spiseskje hvitløkspulver, 1 spiseskje chilipulver, to teskjeer med paprikapulver, 1 teskjee tørkede og knuste chiliflak, en og en halv teskje tørket oregano, en teskje malt spiskumin, 1 spiseskje salt, en halv teskje pepper og litt cayennepepper etter smak.

Tada! Hjemmelaget tacopulver uten tilsteningsstoffer og andre unødvendigheter. Ingrediensene finner man på velassorterte grønnsakshandler.

1 kommentar
18/08/2012 · Hverdag, Jeg har også på meg klær

Ett hode, 100.000 hårstrå, så mange muligheter.

I 2007 hadde jeg en jobb jeg kjedet meg i, litt for mye tid til overs og en bitteliten identitetskrise. Sistnevnte ble kanskje ekstra tydelig når jeg fant igjen mappen med iphotobilder fra maskinen jeg hadde da. Fra blond til brunt til svart til rødt til brunt til rødt igjen på i underkant av ett år. Helt til Ella kom og jeg ikke hadde tid til å tenke så mye og håret helt plutselig hadde blitt langt igjen helt av seg selv. Flaks.

3 kommentarer
15/08/2012 · Hverdag

Sommer i telefonen.

Til tross for at sommeren alltid er kortere, kaldere, våtere, treigere og ferdig overstått før man føler at den har begynt sier iallefall bildene jeg har på telefonen at den har vært her. Og at den tilogmed kanskje var hakket mer sommer enn det føltes som når man sto midt oppi den en gang i juli.

Bildene på telefonen legger jeg ut på Instagram og der heter jeg minismartinis.

 

4 kommentarer
14/08/2012 · Hverdag

Litt ekstra sommerferie.

På litt i overkant av 48 timer klarte vi å klemme inn to fullstendige feriedager som besto av hvitvinsmarinering på Øya-festivalen, bading i Sandefjord, fisking på det store havet og så mye nevøtid at hjertet nesten sprakk litt. På den aller beste måten.

4 kommentarer
05/08/2012 · Det fineste jeg vet

Marilyn og meg.

Med en sølvkjole, en kaninpels og et glamorøst liv behørlig dokumentert i en stor billedbok braste Marilyn Monroe inn i mitt 14-årige liv. Helt brått var hun plutselig der, med alle formene, alle filmene, alle kurvene, den runde magen, det store røde smilet, de lyse krøllene, de vakre kjolene, den vidunderlige musikken og et løfte om at det gikk ann å være en størrelse større og verdens vakreste. Og jeg visste det med en gang. Det kom til å bli Marilyn og meg, derfra og ut. Og det ble det.

Brått ble de lange skjørtene jeg så lenge hadde fyllt klesskapet mitt med byttet ut med gammeldagse kjoler, leppene ble malt røde og håret bleket og bleket og bleket så mange ganger at det falt av til slutt. Flere ganger. Men det gjorde ingenting. Det var det verdt for å kunne stå foran speilet, lene hodet tilbake og myse mot speilbildet og bare et lite øyeblikk få en følelse av at man kanskje lignet bittelittegrann. Selvom man innerst inne visste at det gjorde man ikke, og det var heller ikke så farlig. For Marilyn hadde stått sånn selv. Foran speilet, lent hodet tilbake og myst med øynene for å finne ut hvordan hun kunne gjøre seg til verdens vakreste kvinne. Hva hun kunne gjøre for at alle skulle se henne. Og hun fikk det til.

I dag er det 50-år siden historien om Marilyn sluttet og 15 år siden vår historie begynte. For det er det som er så uutholdelig magisk med henne. Noe ved henne gjør at vi oppdager henne på nytt og på nytt og lar oss overbegeistre, fascinere og vil bare se-se-se på henne. Og hun ser-ser-ser tilbake på oss. Fra filmlerrett og fotografier, med søvning eyelinerblikk, glamorøst lyssatt hollywood hår og et halvåpent rødt smil. Bittelitt komisk, bittelitt trist men mest av alt så uendelig vakkert.

PS: For den som vil lese mer om hva jeg synes gjorde Marilyn Monroe så stilig, kan du lese om det på VG og minmote her.

6 kommentarer