Monthly Archives

September 2012

30/09/2012 · Hverdag

30. september.

For ett år siden var været så fint som dette og jeg satt utenfor en leilighet på St. Hanshaugen, ventet på Lars Erik og tenkte at “Denne sommeren slutter aldri”. Jeg tok feil.

For to år siden var jeg strålende fornøyd med en ny kjolefangst fra 80-tallet med et stort hull på ryggen og store puffermer.

For tre år siden hadde jeg fortsatt regulering, hadde startet denne bloggen i smug og var fremdeles i tvil om jeg skulle vise den til noen. Det er jeg glad for at jeg gjorde.

 

6 kommentarer
26/09/2012 · Hodebry

Om å drikke.

Jeg begynte å drikke seint. Lenge etter at alle jeg gikk i klasse med hadde vært på hjemmefest og drukket sterk sprit blandet med appelsinjuice, satt jeg som 17-åring i en trapp i Fredrikstad med en flaske Peach Canei i hånda og var kvalm. Lenge etter alle de andre jeg gikk i klasse med kjente jeg også hvordan hodet ble varmt, hjertet mørt og kroppen liksom helt sildrende av det jeg nettopp hadde drukket. Som om alt ble litt mer uhåndgripelig enn før de tre glassene med sprudlevann som smakte fersken hadde jobbet seg gjennom systemet og ut i fingertuppene.

Siden jeg aldri var en del av den gjengen som var kul når jeg gikk på ungdomsskolen slapp jeg unna presset om å drikke mer. Drikke ofte. Drikke i smug.  Istedenfor drakk jeg litt, innimellom, i eget tempo til jeg kunne finne ut av selv om jeg likte det eller ikke. Jeg drakk sammen med folk jeg kjente godt og som jeg var trygg på. Som jeg kunne sovne i fanget til eller dra til siden og snakke med hvis jeg syntes det var ubehagelig. Men aller mest ble jeg glad av å drikke. Fnisete og dansete. Søvnig og modig.

Nå, som da, har jeg et ganske normalt alkoholforbruk. Mest i helger og alltid i festlige i lag, men i flere korte og lange perioder har jeg derimot latt være å drikke helt. Istedenfor har jeg dansa edru på bransjefester, drukket eplejuice til middag og vært irriterende opplagt på søndager. Litt på grunn av yoga, litt på grunn av Buddha men mest fordi jeg har et nervøst hode som fort blir vippet av pinnen av å drikke for ofte. Et hode som når det er mye på andre områder mister overskudd og oversikt av bare litt vin. Og nå trenger jeg oversikt og overskudd. I denne siste måneden før november må jeg spare på alt lyset jeg har og derfor blir resten av september og hele oktober alkoholfri. Mer eplejuice, mer ro og bittelitt mer styrke til å se november hardt i øynene når den tid kommer.

7 kommentarer
25/09/2012 · Det fineste jeg vet

Mina + Pål i seks år.

I dag er det seks år siden Pål skulle flytte til Kristiansand og jeg foreslo at vi skulle bli kjærester. Seks år siden jeg ikke turte å se han i øynene fordi jeg var redd for at han skulle si nei. Seks år siden han sa ja.

 

12 kommentarer
24/09/2012 · Hverdag

Åtte bilder fra en søndag.

Da lørdag føltes som en søndag ble dagen i går utelukkende bonus. Tid til tur, hjemmelaget müsli, slumring, søndagsfjes, høye ullstrømper, lesing og latskap. En gang til, takk.

4 kommentarer
23/09/2012 · Hodebry, Hverdag

Om å leke voksen.

Som 15-åring var jeg ganske overbevist om at jeg var ferdig utvokst på alle måter. Mest generellt, men emosjonellt spesielt. Da den værste hormonelle perioden var over følte jeg endelig at jeg igjen hadde en form for oversikt og overblikk og at jeg herfra og ut ville møte enhver utfordring med en ny modenhet. Noe ville, uavhengig av hva som traff meg, ligge som et tungt fundament i bunnen. Urokkelig, men fleksibelt. Tungt, men lett. Mykt, men beinhardt. “Gratulerer Mina”, tenkte jeg mens jeg så meg selv i speilet og flettet håret som Phoebe i Friends. “Du klarte det. Du har blitt voksen”.

Lite visste jeg at jeg nesten 15 år senere, i en alder av 29, fremdeles skulle bruke mye av tiden min på å vingle, at dagboknotatene mine til tider er til forveksling like de jeg hadde på ungdomsskolen og at den aller viktigste delen av å vokse opp har skjedd fra jeg var tjue og fram til i dag. At jeg kunne ha slappet av litt mer. At det ikke hastet med å bli så stor. At voksne slett ikke har den roen i hodet det så ut som de hadde, de har bare hatt flere år å øve seg på og blitt flinkere til å late som.

Etter ti år med prøving og feiling, inkassokrav, tomme kjøleskap, tryning, studentliv, overtidsarbeid og hverdagsskåling er det eneste jeg nå vet sikkert om voksenlivet dette:

Regninger forsvinner aldri men blir bare større om du ikke betaler dem, klesvask og støvsuging blir aldri gøy men bør gjøres på regelmessig basis, du kommer aldri til å venne deg til å bli kallt “damen” og du kan spise hva du vil når du vil (men det betyr ikke nødvendigvis at du bør gjøre det).

Resten improviserer jeg.

8 kommentarer
22/09/2012 · Jeg har også på meg klær

Sekretærfredag.

En av fordelene med at det har blitt kaldere i været er at sekretærkjolene mine fra 60-tallet kommer til sin rett. Her eksemplifisert i en rosa, blomstermønstret utgave i ull jeg hadde på meg i går. Det skal også nevnes at knallrosa plagg hjelper på humør, motivasjon og matlyst.

Nå; lørdag i saktefilm.

3 kommentarer
21/09/2012 · Hodebry, Hverdag

Det kritiske punktet.

Det mest kritiske punktet hver dag, det punktet som velter dagen til bra, mindre bra eller dårlig, utspiller seg nå hver morgen mellom 06.40 og 06.45. Da ringer klokka, Ella våkner og jeg slår opp øynene. Såvidt. I løpet av fem minutters slumring må jeg bestemme meg for om dette er en sånn dag der jeg tvinger meg opp av senga, tar på den hullete tigtsen, ruller ut matta i stillhet og gjør yoga med en stiv kropp og blir glad etterpå, eller om dette er en dag der jeg sover videre. En dag der jeg lar det kalde tregulvet diktere når jeg skal sette føttene ned (aldri), lar det tunge hodet bestemme hvor mye lenger jeg skal sove (til imorgen) og trekker dyna over hodet. Bare for å sove litt til, bli litt varmere, bare litt til. Til klokken er åtte og det kritiske punktet er over for lengst.

7 kommentarer
20/09/2012 · Fine ting, Hverdag

Hei frøken.

Nå har jeg endelig hengt opp en av de fineste julegavene fra i fjor. Et porselenshode fra 50-tallet med prikkete kyse på hodet henger nå på venstre side av et hvitt og kjedelig IKEA-skap. Akkurat passe skummel og akkurat passe søt skal det nå følge med på frokost, lunsj og middag.

0 kommentarer
19/09/2012 · Hverdag

Samtidig, et annet sted på internett.

Da det innimellom er hakket lettere å kaste fram mobiltelefonen enn det store kameraet mitt er jeg, i tillegg til å være bloggete her inne, ganske aktiv på Instagram. Og jeg heter der, som her, minismartinis. Innholdet er dog i stor grad det samme. Kjoler og lepper og krøller og Ella.

4 kommentarer