23/09/2012 · Hodebry, Hverdag

Om å leke voksen.

Som 15-åring var jeg ganske overbevist om at jeg var ferdig utvokst på alle måter. Mest generellt, men emosjonellt spesielt. Da den værste hormonelle perioden var over følte jeg endelig at jeg igjen hadde en form for oversikt og overblikk og at jeg herfra og ut ville møte enhver utfordring med en ny modenhet. Noe ville, uavhengig av hva som traff meg, ligge som et tungt fundament i bunnen. Urokkelig, men fleksibelt. Tungt, men lett. Mykt, men beinhardt. “Gratulerer Mina”, tenkte jeg mens jeg så meg selv i speilet og flettet håret som Phoebe i Friends. “Du klarte det. Du har blitt voksen”.

Lite visste jeg at jeg nesten 15 år senere, i en alder av 29, fremdeles skulle bruke mye av tiden min på å vingle, at dagboknotatene mine til tider er til forveksling like de jeg hadde på ungdomsskolen og at den aller viktigste delen av å vokse opp har skjedd fra jeg var tjue og fram til i dag. At jeg kunne ha slappet av litt mer. At det ikke hastet med å bli så stor. At voksne slett ikke har den roen i hodet det så ut som de hadde, de har bare hatt flere år å øve seg på og blitt flinkere til å late som.

Etter ti år med prøving og feiling, inkassokrav, tomme kjøleskap, tryning, studentliv, overtidsarbeid og hverdagsskåling er det eneste jeg nå vet sikkert om voksenlivet dette:

Regninger forsvinner aldri men blir bare større om du ikke betaler dem, klesvask og støvsuging blir aldri gøy men bør gjøres på regelmessig basis, du kommer aldri til å venne deg til å bli kallt “damen” og du kan spise hva du vil når du vil (men det betyr ikke nødvendigvis at du bør gjøre det).

Resten improviserer jeg.

8 kommentarer

8 kommentarer

  • Svar Synne 23/09/2012 klokka 15:34

    Dette innlegget skal spares i bloglovin og leses igjen flere ganger. Vel sagt.

  • Svar Siri GS 23/09/2012 klokka 17:18

    jeg er veldig glad for at det er sånn som dette det er å bli voksen.

  • Svar Michaela 23/09/2012 klokka 17:36

    Awesome blogg du har :)

  • Svar monicacharlott 23/09/2012 klokka 19:09

    Nydelig, takk Mina :)

    • Svar minismartinis 23/09/2012 klokka 19:19

      Bare hyggelig Monica :)

  • Svar Frustrert frue 23/09/2012 klokka 19:24

    Så herlig skrevet!! Sto faktisk i dag å tenkte over at om æ bare hadde følt mæ halvparten så selvsikker som i dag da æ va 20, hadde æ spart mæ sjøl for mange “sammenbrudd”. Og tenk om 20 år når æ e 50,kor selvsikker e æ ikke da ?? Herregud for en ro man får over sæ sjøl og livet når man får nån år på baken. Du skriver så mye fint!! =) Og så ærlig, æ liker d utrolig godt!!

  • Svar The wallflower 23/09/2012 klokka 20:47

    ” We never really grow up, we only learn how to act in public” – leste jeg et sted. Bra skrevet! Jeg kjenner meg veldig igjen.

  • Svar Kathrine 24/09/2012 klokka 05:47

    Åh nå er jeg så glad for at jeg har funnet frem til bloggen din igjen! Det kritiske punktet hadde i dag et uheldig utfall for mitt vedkommende. Nå, sakte men sikkert på vei til å vippes opp til en tålelig tilstand – takket være et par innlegg herfra. Ella, deg og Marilyn, osv. TAKK!

  • Skriv en kommentar