Legg motstanden til side og bruk kreftene på andre ting. Snøen har kommet. Og det vil den fortsette med. Litt snø, bløt snø, hard snø, kald snø, mye snø, stor snø, tung snø og lett snø vil komme og gå. Til og fra, fram og tilbake. Fra og med nå og fram til mars. Minst. Krefter som kunne blitt brukt på irritasjon og ergrelse over fryst nedbør brukes derfor aller best andre steder en stund framover. Og så er det jo bittelitt fint også. Ihvertfall lyden av snø som knirker under skosålen når du går.
En mandag med regn over snø og våte sokker blir hakket lettere å svelge når den viktigste delen av lørdagen i all hovedsak besto av skyggefigurer på veggen, Rollergirl og Dansestøl.
Legg vekk macen, gjem telefonen, gå ut og bli der. Lenge. Ta på et tre, lukt på et løv og kjenn at kinnene blir stramme av den kalde høstlufta. Bli der til den eneste løsningen er å anskaffe noe varmt og drikke. Drikk opp. Gå ut igjen. Repeter.
Akkurat nå føles dette så lenge siden at det er som om det aldri har skjedd. Som om det er en annen som spradet nederst i en sandstrand med saltvann som sakte tørket på huden under sola. Som om det var en annen som plutselig ble bekymra for om hun ville nå fram til parasollen i tide for en ny runde med solkrem før skuldrene ble solbrente. Som om det var en annen som plutselig fikk andre ting enn skuldre å tenke på når hun så at Pål tok bilde og istedenfor å løpe opp strakk hånda i været og ropte litt. Bare fordi det var sommer.
Noe av det jeg spiser aller mest til middag når jeg er alene er ymse varianter av pytt i panne. Det er godt, enkelt, føles som ordentlig middag og kan varieres i det uendelige.
Gjør som følger: Skjær opp kjøtt, grønnsaker og poteter i små biter. Stek i varm panne med ekte smør og salte og pepre godt. Når grønnsakene og kjøttet er ferdigstekt legger du det på en tallerken. Stek et speilegg og legg det oppå de allerede ferdigstekte ingrediensene. Legg litt salat og rødbet ved siden av og voilá. Middag.
Det skal du ha høsten. Ingen slår fargene dine.
Nesten to uker med fjelltur, jobbetur og i utlendighet. Nå er både Ella og jeg glade for at Pål veldig snart er tilbake på Sagene for viktige ting som pledd, kanelboller og neste epsiode av Homeland.
I dag er det mandag og innimellom holder det i massevis. Her er fem små ting som gir stor mestringsfølelse når mandagsblusen ligger limt inntil, over, under og innenfor:
– Re opp senga før du går på jobb.
– Gå av bussen en stasjon før du pleier og gå den siste biten til jobb. Stopp, lukk øynene og trekk pusten dypt før du går inn døra.
– Ta fram nål, tråd og sy ett hull i en strømpebukse.
– Reis deg opp akkurat i det du er i ferd med å sovne på sofaen og legg deg en halvtime før isteden.
– Skru på krana, smør inn ansiktet ogt ta av deg sminken før du kryper under dyna. Uansett hvor trøtt du er.
To dager helt i Ellas ånd. Tur, hytte, sofa, tur og en tur til.