Warning: Declaration of WPSDAdminConfigAction::render() should be compatible with WPSDWPPlugin::render($ug_name, $ug_vars = Array, $action = NULL) in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-stats-dashboard/classes/action/WPSDAdminConfigAction.php on line 0 Om å komme ut av sitt eget hode. – minismartinis Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 259 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 259 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 259 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 259
18/10/2012 · Det fineste jeg vet, Hverdag

Om å komme ut av sitt eget hode.

Jeg er over gjennomsnittet selvopptatt. Jeg er opptatt av hvordan håret mitt krøller seg, om kjolen sitter riktig, om det jeg sier er gøyalt nok og om den røde leppestiften er ujevn. Mest opptatt er jeg allikevel av det som skjer inne i hodet mitt. Hver lille friksjon, ubalanse, uventet vending og nyanse tas i nøye øyesyn og analyseres grundig. Plukkes fra hverandre, settes sammen igjen, skrives ned og diskuteres. Innimellom der ute, men mest inni meg selv. Jeg skisserer opp mulige scenarioer, lagrer potensielle argumentasjonsrekker for situasjoner jeg enda ikke vet om finnes og kaster meg inn i selvmedlidenhet, selvkritikk og selvransakelse. Meg, meg og meg.

Da er det flaks at Ella river meg ut av de innerste krokene og krever oppmerksomhet og en lang tur. Hver eneste dag. At hun sender meg et insisterende blikk i det jeg kommer inn døren og sier at “Her er jeg. Der er du! JEG HAR VENTET PÅ DEG SÅ LENGE”. At hun kaster seg på meg, “JEG FINNES!”, og krever at jeg er der ute sammen med henne, “OG JEG LIKER DEG SÅ GODT!”. At hun logrer og hopper og danser rundt meg til jeg har glemt det siste møtet, mailen jeg gruer meg til å svare på eller hvorfor det prikket så rart i hjertet når jeg våknet i dag morges. Sånn at jeg for en liten stund blir litt mindre selvopptatt, litt mer bustete på håret og litt mindre i mitt eget hode.

8 kommentarer

8 kommentarer

  • Svar marire 18/10/2012 klokka 08:22

    <3

  • Svar marire 18/10/2012 klokka 08:22

    <3

  • Svar sigrid agnethe 18/10/2012 klokka 08:51

    kjenner meg heilt igjen i det du skriv. fint og sant skrive. heldigvis finst hunden!

    • Svar admin 22/10/2012 klokka 20:59

      Ja, takk og lov. Takk for hyggelig kommentar!

  • Svar Mari 18/10/2012 klokka 12:40

    Det er du ikke alene om! Som jeg savner min hund! Herlig bilde, så sommerlig og koselig ^^

  • Svar Maren 18/10/2012 klokka 14:45

    Åh, det er nettopp derfor jeg har så lyst på en hund! <3

  • Svar Zoya 19/10/2012 klokka 07:56

    Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men jeg har katt, ikke hund.

    • Svar admin 22/10/2012 klokka 21:00

      Det gjør definitivt samme nytten. Jeg har også hatt katt og det var minst like fint <3

    Skriv en kommentar