Monthly Archives

December 2012

30/12/2012 · Hverdag, Instagram

Samtidig, et annet sted på internett pt. 3.

IMG_2262IMG_2267

I november var utsikten fra kontorvinduet mitt det eneste stedet jeg fikk et snev av dagslys hver dag. På kveldene hadde jeg heldigvis min nye helt Carl Sagan og serien hans “Cosmos” å holde meg med selskap. Lærte det meste om verdensrommet. Ble glad.

IMG_2237IMG_2319

I november gikk jeg også med løsbart og besøkte mormor.

IMG_2283IMG_2301

I tillegg sov vi så lenge og ofte vi kan og holdt motet oppe med friske blomster i alle vinduskarmer.

IMG_2336IMG_2356

Så veklset vi mellom førjulsfester og lange turer i skogen.

IMG_2327IMG_2388

Før temperaturen skrudde seg til, ramla ned i den nederste enden av skalaen og den gamle kofta til bestemor måtte fram sammen med saueskinnet til Ella.

IMG_2370IMG_2279

Morgenene ble stadig mørkere og trengte stadig flere kopper med kaffe for at den skulle slippe taket.

IMG_2386IMG_2292

Så begynte juleinnkjøpene og vi fartet byen rundt i bil. I tillegg fant jeg igjen den gamle favorittgenseren min som gjør at jeg vurderer å bli vegetarianer igjen hver gang jeg ser den.

IMG_2382IMG_2333

På kveldene fortsatte den selvpålagte vintereremittilværelsen med lange sesonger av serier og kveldsturer i mørket.

IMG_2401IMG_2406

Men så snudde sola og inviterte til ferie og gnistrende formiddager.

IMG_2392

Og så ble det endelig jul på internett også.

Følg meg gjerne på Instagram, der jeg som alle andre steder i cyberspace kaller meg minismartinis.

3 kommentarer
29/12/2012 · Jeg har også på meg klær

Favorittfrakk.

vinterfrakk4Vinterfrakk2Vinterfrakk

Det aller beste å pakke seg inn i for øyeblikket er denne 60-talls kåpa i hvitt. Den spiller på lag med været, den spiller på lag med midjen og den spiller på lag med omtrent alle skjørtelengdene jeg har hengende i skapet. Men viktigst av alt spiller den på lag med alle tykke gensere jeg måtte behage. Den har nemlig bare innsnurt midje foran, mens den bak har stor vidde og plass til hjemmestrikket ull og lag på lag. Flaks.

6 kommentarer
29/12/2012 · Bokmat, Fine ting

Leseliste.

Bibliotek

Etter en periode der leselysten i all hovedsak har måttet vie seg til tung faglitteratur og jobbresearch har den skjønnlitterære leselysta kastet seg over meg. Hvilket har resultert i at jeg ikke har hatt noe annet valg enn å kaste meg over en haug med romaner. Fordi jeg ikke klarte å velge bare en. De lange romjulsettermiddagene er det derfor disse bøkene jeg veksler mellom:

Jo fortere jeg går jo mindre er jeg – Kjersti Annesdatter Skomsvold, 10Q84 – Haruki Murakami, Vi, de druknede – Carsten Jensen, og Freedom – Jonathan Franzen.

Anbefales på det varmeste. Alene, og sammen.

0 kommentarer
28/12/2012 · Hodebry, Hverdag

Nesten frelst av en overdose vinteridyll.

vinteridyll18vinteridyll11vinteridyll12vinteridyll15vinteridyll13vinteridyll17

Jeg har et uttalt, velformulert og svært ambivalent forhold til vinteren. Kulda, mørket og de glatte fortauene plager meg angiveligvis så mye at jeg hver høst og vinter skriver lange tekster og graver meg ned i endeløse samtaler om hvor vanskelig jeg synes det er. Men når jeg ser bilder som disse, tatt på en helt vanlig torsdag ettermiddag da vi tilfeldigvis snublet inn i noe som minnet mistenkelig om winter wonderland, må jeg innrømme at jeg lurer på om det hele er en bløff. At jeg egentlig er skapt for å labbe rundt i snøen med lammeullsforet hette og hjemmestrikkede votter. At jeg slett ikke synes kulda og snøen er så vanskelig. Og at jeg til og med, kanskje, liker den veldig, veldig godt.

7 kommentarer
27/12/2012 · Hodebry, Hverdag

Julerytme.

Utenfor

Det ligger et langsomt drag over alt jeg gjør i jula. Maten får ro til å legge seg godt til rette i magen, filmer jeg har sett mange ganger sees igjen og jeg sovner litt overalt. Innimellom tar jeg allikevel turen utenfor døra, ut til byen som er tømt for mennesker. Byen som har latt alle innflytterne reise hjemover og tar imot oss som er igjen med vidåpne fortau og lyder pakket inn i bomull. Byen som først og fremst har den bomullsfylte stillheten å by på og mindre av alt det andre. Sånn at overgangen mellom det der inne og det der ute blir litt mindre. Sånn at turen der ute ikke behøver å være fullt så lang før man med god samvittighet kan rusle inn igjen. Til sofa og Gremlins og enda litt mer slumring.

0 kommentarer