30/01/2013 · Hverdag

Morgenrosa.

Morgenlys

 

Midtvinters har jeg som regel blitt vant til det tunge været, alle strømpebuksene og vanter som aldri varmer nok. Men lyset blir jeg aldri helt vant til. Det er for lite for sjelden og det lille som er har som regel et tungt blåstikk i seg som aldri helt går bort. Ikke utenfor vinduet, ikke i photoshop. Lys med et blåstikk som står i sterk kontrast til det hvite, lette, klare vårlyset som er like rundt hjørnet. Men innimellom har vinterlyset allikevel noe annet, noe som er finere. Det lille øyeblikket hver morgen når soloppgangen og forurensningen som ligger over byen slår seg sammen i skjønn forening og det blå lyset for et lite øyeblikk blir byttet ut med noe som er knall rosa. Da savner jeg ikke vårlyset i det hele tatt. Ihvertfall nesten.

2 kommentarer

2 kommentarer

  • Svar Kine-Michelle 30/01/2013 klokka 15:02

    klokka er 16.01. Jeg er midtveis i denne teksten, snur hodet mot vinduet. Tenker, nei, det er rosa. Snus med mot pc skjermen. Leser videre ler. Og tenker. Rosa er magi.

  • Svar Frustrert frue 30/01/2013 klokka 19:51

    Lever i en verden der vi kaller lyset vårt for blåtimen, og den varer meget mer enn en time til tider. Men æ har lært mæ å sette pris på den, den e vakker. Og mange gang tenker æ at æ e fryktelig heldig som får se “blåtimen” hver dag i den mørkeste tida av året, Og når den rosa fargen dukker opp er den helt fantastisk nydelig. Aksom vi aldri har sett den før, og den kan ikke fotograferes nok, eller beundres nok, for hver dag er den vakkrere enn dagen før =)

  • Skriv en kommentar