Monthly Archives

May 2013

29/05/2013 · Hodebry

Om å gjøre seg fin på bilder.

noldusnoldus2noldus4noldus3

Fra jeg var 12 til jeg var 21 var det å se bilder av meg selv noe av det værste jeg visste. Haka lå alltid feil, håret var på tvers og ingenting av det jeg så på de bildene som ble tatt av meg føltes i nærheten av sånn jeg følte jeg så ut. Derimot ble alle kompleksene jeg hadde over de store armene, den myke magen, de upraktiske lårene, den klønete høyden min og dobbelthaka behørlig bekreftet og dokumentert. Og den påfølgende angsten og gråten slo meg alltid i rett i bakken. Pang. Rett ned. Der bakken var klar og tok meg imot med åpne armer. “Kom ned hit du. Her kan du ligge og sprelle i selvmedlidenheten din så lenge som du bare vil”, sa bakken. “Ja, takk”, svarte jeg. Og sprella.

Denne panikken for kameraet fulgte meg lenge. Og den spredde seg. Det som begynte som kamerahetta vokste seg til å bli skam over hvordan jeg så ut. Punktum. Hvis det monsteret jeg så på bildene virkelig var meg måtte jo det bety at dette var det folk rundt meg så hele tiden. Og det gjorde meg så trist, så lei meg, og så flau at jeg til slutt brukte store deler av den tida jeg var våken hver dag til å gruble på det. Hvordan jeg skulle bli mindre, finere og bedre. For meg selv, og ikke minst de som måtte se på meg.

Helt til jeg forsto følgende: Å bli fin på bilder handler ofte i veldig liten grad om hvordan man ser ut i virkeligheten. Et bilde er bare et bittelite øyeblikk fanget. Et blikk, et klikk, en vinkel, et bittelite stykke tid fryst og så ferdig med det. Åpenbart for mange, men ikke for meg.

Desto mer tydelig var det derimot at jeg ikke orket å ha det sånn lenger. Og derfor begynte jeg å ta bilder av meg selv. I alle situasjoner og med alle ansiktsuttrykk. Med sminke, uten sminke, med istykkersovet sminke og med masse sminke. Fra alle vinkler og til alle døgnets tider sånn at jeg neste gang jeg ble tatt bilde av ikke ville bli så overraska over hvordan jeg så ut. Fra høyre side foreksempel, nedenfra og opp med en overarm som plutselig så større ut enn hodet mitt. Jeg hadde sett det før, og selv om det stakk litt eller stakk mye, kunne jeg i det minste se at det var meg selv. Sånn jeg var sett akkurat derfra akkurat da. Når jeg veiva med armene og brauta meg varm i fjeset i en diskusjon. Og gradvis ble det mindre farlig med kameraet, og da begynte jeg så smått og se vanlig ut på bildene også. Og ikke minst, jeg kunne bruke tiden min til å tenke på helt andre ting.

Blogging er å lage fiksjon basert på egen virkelighet og bildene her inne er i aller høyeste grad det største eksempelet på det. Nå vet jeg godt hvilke vinkler jeg smiler best i, hvordan midjen ser smalest ut og hvordan beina skal stå for at bildet skal se bra ut. Og det å få til det handler aller mest om å øve seg, ikke så mye om hvordan man ser ut sånn egentlig. Om jeg ikke vet at jeg blir tatt bilde av ser jeg derimot ofte fremdeles skeiv og svett og rar ut.

Men det er heldigvis ikke så farlig, har jeg lært meg etter mye øving. Øvelse gjør mester nemlig. Ihvertfall nesten.

 

 

15 kommentarer
27/05/2013 · Hodebry

Utfartstrang.

fuglefjelljpg

Jeg innser at innen morgendagen er omme er sjansen stor for at jeg har besvimt av reisefeber. Må ut. Til havs. Til skogs. Mot strand.

0 kommentarer
20/05/2013 · Fine folk

Balkongdag.

1705317051170512170561705517051317052170514170591705101705717054170515

Vi hadde ingen planer 17. mai annet enn å spise frokost i sakte tempo. Så kom det seilende inn folk i jevnt tempo dagen igjennom. Gamle kjente, nye kjente og bøttevis med prosseco. Og når dagen var over hadde vi sittet 15 timer på vår egen balkong. Mette, glade, trøtte, bustete og helt uten vonde føtter og høy puls av barnetog eller store, trange folkemengder. Hurra for en av de beste 17. maiene på lenge!

5 kommentarer
15/05/2013 · Hverdag, Jeg har også på meg klær

Protestkledd.

bilde kopi 2bilde kopi 3bilde kopi 4bilde-12

 

Det er fremdeles så kaldt at jeg angrer på at jeg ikke har på meg skjerf hver gang jeg går ut døra og halsen er vond og hoven. Men det får ikke hjelpe. Det er vår. Og med det følger vårkjoler. Denne fra 50-tallet i myk utvaska bomull med hvite broderier er mai måneds definitive favoritt. Med eller uten strømpebukse.

4 kommentarer
14/05/2013 · Hodebry, Hverdag

Om å være på kjøttfest.

dyr17

De fleste jeg kjenner har et til tider bevisst forhold til sitt eget kjøttforbruk. Om de ikke er spesielt opptatt av det etiske ved å bidra til å støtte en industri som systematisk tar livet av dyr, ofte under kritikkverdige forhold, er de i det minste bevisst at for mye kjøtt ikke er bra for egen helse. Selv i disse lavkarbotider, der kjøtt for mange har blitt selve grunnstoffet i det daglige kostholdet, slippes det innimellom fram saker som forteller om den godt dokumenterte ufordelaktige helseeffekten for mye kjøtt har på kroppen. Og bra er det.

Men på sommeren mister vi fullstendig grepet. Nesten alle sammen. Fra og med nå og til og med august pumpes det ut kampanjer fra samtlige dagligvarekjeder som forteller oss om tilbud på kjøtt i praktiske grillforpakninger som er så billige at jeg ikke kan forstå at prisen i det hele tatt kan være med på å finansiere selv bensinen som frakter kjøttet fra fabrikken til butikkene over det ganske land. Hva dette prisnivået reflekterer når det gjelder dyrevelferd gjør at det knyter seg i magen. Kjøtt fra alle slags dyr i alle slags aluminiumsformer marinert i tykke lag med rødfarget krydder velter ut av hyllene. Billigere enn en pakke med to spisemodne avocadoer. Så billige at du kan spise så mye kjøtt du vil, hver eneste dag, hele tiden.

Min utfordring til dagligvarekjedene er derfor at de parallellt med den vanvittige kjøttbonanzaen de til stadighet og over hele byen trykker ut, opp og fram samtidig oppfordrer til én kjøttfri dag i uka. EN ENESTE EN. Der grillkjøtttrykket kan lette til fordel for en plakat med kjøttfrie alternativ.

Og om ikke dagligvarekjedene følger opp, er en kjøttfri dag i uka min høyst peronlige oppfordring til et samlet grill-Norge. At man tar en dag av grillfesten og kjøttvogna. Én dag med maiskolber istedenfor pølser, én dag med salat istedenfor bacon, én dag med mindre tung mage og litt lettere sprett i beina. Og én dag med skikkelig god samvittighet. For dyr og mage og verden og fedreland.

Å kom igjen a.

13 kommentarer
13/05/2013 · Hverdag

Hei igjen.

IMG_5919

Her kunne det stått en lang tekst om hvordan jeg plutselig kom på hvor stort internett er og at det gjorde meg bittelitt nervøs, om at macen ble for full av bilder og ikke kunne brukes, hvordan jeg har fortsatt å jobbe så mye at jeg bare måtte sove enda litt til, om at alt plutselig føltes for privat, at jeg hadde brukt opp alle ordene mine og at det føltes bedre å være utenfor internett en stund.

Men det gjør det ikke. Isteden legger jeg ut dette bildet og erklærer sommeren for åpnet.

0 kommentarer