Monthly Archives

February 2014

17/02/2014 · Minas vintageskole

Hva vil du vite om gamle klær?

motepolkadottskomanusklær2mote4mote10høstklær51høstyndlings4

En av de tingene jeg oftest får spørsmål om her inne er hvor jeg kjøper klærne mine. I den forbindelse har jeg planer om å gjennoppta “Minas vintageskole” og i denne omgang først og fremst skrive om hvor og hvordan du aller best kjøper gamle klær. Som jo vi kan være enige om er aller best både for smak, miljø og lommebok. Men før jeg setter i gang lurer jeg på: hva lurer du aller mest på om gamle klær? Spesifike butikker? Amerikanske mål? Snitt? Glidelåser? Farger? Vasking?

Rop ut om hvordan du aller helst ser at “Minas vintageskole 2.0″ skal formes denne våren, så blir det best mulig på alle måter. 1 – 2 – 3, gå!

 

17 kommentarer
12/02/2014 · Hodebry

Om å være feminist / historien om et svensk TV-program jeg så og likte sånn passe.

vinterfrakk4

I Sverige, det vidunderlige landet på andre siden av Svinesund, har feministdebatten de siste ukene våknet til liv igjen. Det vil si, i Sverige lever debatter med feministisk agenda i mye større grad enn her, men den har nådd nye høyder etter at en av redaktørene for den legendariske 90-tallsboka “Fittstim”, Belinda Olsson, i beste sendetid på SVT har sendt sitt helt egne TV-program om temaet i “Fittstim – min kamp”. Belinda Olsson har nemlig på sine eldre dager begynt å tvile på om feminisme har noe for seg og om den har “gått for langt”. Det synes jeg, på lik linje med en hel haug med svenske feminister, først og fremst er litt trist. Og ganske kjedelig.

For meg har det å være feminist alltid vært ganske selvsagt. Men i flere år var min feminisme noe jeg bare levde og ikke noe jeg bevisst reflekterte over. Det var heller ikke noe jeg snakket om. Det kunne nemlig ikke falle meg inn at jeg skulle behandles annerledes fordi jeg var jente, eller at jeg og bestekompisen min skulle ha ulike muligheter fordi jeg var jente og han var gutt. Men så skjedde det noe. Både med meg og Belinda Olsson. Belinda Olsson hadde nemlig som jeg, sin feministiske oppvåkning i det vi som rødhårede lubne småjenter så smått forsto at det var de aller søteste jentene som vant en konkurranse vi egentlig ikke visste vi var med på.  Vi, og andre som ramlet utenfor normen, hadde ofte lite å stille opp med mot de som var søte eller pene eller blonde, og måtte derfor enten infinne oss, tilpasse oss eller stille spørsmålstegn ved hvorfor det var sånn. Hvorfor det å være jente helt plutselig skulle handle så mye om å være pen, og så innmari lite om andre ting. Hvorfor det var så trangt og lite luft i den båsen som het “jente”. Hvorfor det var så trangt og lite luft i den båsen som het “gutt”.

Og sakte men sikkert vokste det fram en murring, noe jeg ikke klarte helt å sette fingeren på. Det var noe som ikke stemte, også andre steder enn i speilet, og det var ikke før den svenske tekstsamlingen “Fittstim” og senere den norske varianten “Råtekst” deiset ned i fanget mitt at jeg forsto at flere hadde på samme måte og at murringa fikk et tydelig språk. Andres historier var annerledes, men jentene som skrev i “Fittstim” og “Råtekst” turte å være utleverende og personlige. De skrev seg rett inn i hjerte og mage og plutselig følte man seg ikke så alene lenger. Ting ble endelig litt klarere. Og det hadde et navn.

Den personlige tonen jeg likte så godt førte derimot til at et av de mest brukte argumentene for at feminismen  i privilegerte vestlige land som Norge og Sverige har gått for langt er at den er så enormt selvopptatt. Det ble den avskrevet som den gangen på 90-tallet og det blir den like lett avskrevet som nå. Ved første øyekast kan de delene av feminismen som har utgangspunkt i egen dårlig selvfølelse og selvbilde selvsagt virke snever, men når man får presentert ferske forskningsresultater som viser at et stort antall jenter bruker mer tid på utseende sitt enn de gjør på lekselesing blir det tydelig at det slett ikke er et problem som bare gjelder den enkelte. Og at det derfor kan være naturlig å anta at årsaken til problemet også må finnes et sted utenfor den enkelte jentas selvopptatte virkelighetsoppfatning. At vi ikke bare helt tilfeldig har ramlet inn i en felles massepsykose som har gjort at vi har grodd fast foran speilet. Og hvilke konsekvenser kan det få? Er det “bare” et lite overfladisk problem at så mange jenter er misfornøyde med hvordan de ser ut, eller er det et problem som raskt manifesterer seg andre steder og vokser seg større? For hva kunne de foreksempel brukt tiden sin på istedenfor håret? Eller huden? Og hva gjør det at de er så opptatt av hvordan de ser ut til enhver tid med dem? Med oss?

Jeg er fortsatt feminist. Av mange og åpenbare grunner som rekker langt utenfor hvilket forhold jeg har til speilbildet mitt. Jeg er feminist fordi det fremdeles er sånn at kvinner får dårligere betalt enn menn for samme arbeid, fordi det på verdensbasis dør en kvinne hvert minutt i forbindelse med svangerskap og og fødsel, fordi både mannsrollen og kvinnerollen er for trang, fordi altfor få jenter tør å takke ja til jobb som sjefer selvom de er mer enn flinke nok, fordi vold mot kvinner er så omfattende at det i følge en studie gjort av Verdensbanken er en like stor trussel for kvinners helse som hiv/aids og kreft, fordi det fremdeles er nødvendig å skrive denne teksten. Fordi det for meg er selvsagt å være det, å tørre å bruke ordet, selv om min store nittitallsheltinne Belinda Olsson har rygga. Henne om det. Vi andre kan heller bruke tiden framover på å rive oss løs fra de kjedelige debattene om hva vi bør debattere, ta en felles avgjørelse en gang for alle at det går ann å ha flere tanker i hodet samtidig og at vi bare fortsetter. At det er mindre viktig hvem som har skylda, men at vi faktisk gjør noe med skjevhetene. At feminismen ikke har noen klar fasit, men at fordi problemene fremdeles er tilstede må vi fortsette å tørre å ta samtalen. Bli mindre redd for ordet, mer opptatt av sakene, løfter blikket, brette opp armene og bare gjøre. For det er det all grunn til.

Har du lyst til å se serien kan du gjøre det her.

Har du lyst til å lese mer om hva andre svenske jenter skriver om den kan du lese Nina Åkestam fantastiske kronikk her, et av den svenske bloggerens Hanna Pees innlegg her og sist men ikke minst, vår helt egne Marta Breens suverene kronikk om “Fittstim”-serien her, Anna B. Jensens kronikk her eller alt av Caitlin Moran. God fornøyelse. 

25 kommentarer
05/02/2014 · Hodebry, Hverdag

Hei mørket.

snø

Du skal ha for standhaftigheten. For evnen til å trenge deg gjennom ethvert lag av motstand, gjennom D-vitaminer og oppsparte soltimer fra høst og sommer, gjennom netter med jevn og god søvn, gjennom helger der man klarer å mobilisere noe som minner om overskudd. Gjennom viljen til å holde deg ute.

Du skal ha for at du aldri gir deg. Ikke gir deg før siste bit av motstand er slipt ned, kastet bort, svelget unna, overgitt. Ikke gir deg før du har fått det du mener er din rettmessige plass. Ikke gir deg før du omslutter alt og alle nesten hele tiden. Ikke gir deg før du har gjort knærne svake og dyna ekstra tung.

Du skal ha for at du nå er på vei inn i din siste krampetrekning. At du til tross for at du dro ned rullgardina også i år var mulig å holde unna lenger denne vinteren enn de foregående. Og at du uansett hvor mye du sparker og slår nå er på vei tilbake. At vi snart er ferdige med hverandre på en lang lang stund og at vi snart kan trekke oss hvert til vårt og samle krefter til neste runde.

Takk og lov.

4 kommentarer