05/02/2014 · Hodebry, Hverdag

Hei mørket.

snø

Du skal ha for standhaftigheten. For evnen til å trenge deg gjennom ethvert lag av motstand, gjennom D-vitaminer og oppsparte soltimer fra høst og sommer, gjennom netter med jevn og god søvn, gjennom helger der man klarer å mobilisere noe som minner om overskudd. Gjennom viljen til å holde deg ute.

Du skal ha for at du aldri gir deg. Ikke gir deg før siste bit av motstand er slipt ned, kastet bort, svelget unna, overgitt. Ikke gir deg før du har fått det du mener er din rettmessige plass. Ikke gir deg før du omslutter alt og alle nesten hele tiden. Ikke gir deg før du har gjort knærne svake og dyna ekstra tung.

Du skal ha for at du nå er på vei inn i din siste krampetrekning. At du til tross for at du dro ned rullgardina også i år var mulig å holde unna lenger denne vinteren enn de foregående. Og at du uansett hvor mye du sparker og slår nå er på vei tilbake. At vi snart er ferdige med hverandre på en lang lang stund og at vi snart kan trekke oss hvert til vårt og samle krefter til neste runde.

Takk og lov.

4 kommentarer

4 kommentarer

  • Svar Erica Carolin 06/02/2014 klokka 15:16

    Du er ikke alene om å krangle med mørket, men heldigvis har vår frøken sol glimtet til med sitt nærvær! Et par minutter mer hver dag nå med lykkeinsprøytning på himmelen. Klem fra et veldig mørkelagt nordland.

  • Svar marire 06/02/2014 klokka 22:57

    takk og lov. himla dustete mørket.

  • Svar Ingvild 08/02/2014 klokka 16:59

    Takk og lov, ja! Skal bli godt å ha natt OG dag snart!
    Men så er det jo litt det som er fint og. Å vente, og hate og slå opp med mørket før vårlyset kjem og løftar oss av bakken.

  • Svar Likegyldighet 09/02/2014 klokka 03:38

    En føler seg som en liten soldat når en har kjempet med mørket og vunnet. En liten tinnsoldat.

  • Skriv en kommentar