12/02/2014 · Hodebry

Om å være feminist / historien om et svensk TV-program jeg så og likte sånn passe.

vinterfrakk4

I Sverige, det vidunderlige landet på andre siden av Svinesund, har feministdebatten de siste ukene våknet til liv igjen. Det vil si, i Sverige lever debatter med feministisk agenda i mye større grad enn her, men den har nådd nye høyder etter at en av redaktørene for den legendariske 90-tallsboka “Fittstim”, Belinda Olsson, i beste sendetid på SVT har sendt sitt helt egne TV-program om temaet i “Fittstim – min kamp”. Belinda Olsson har nemlig på sine eldre dager begynt å tvile på om feminisme har noe for seg og om den har “gått for langt”. Det synes jeg, på lik linje med en hel haug med svenske feminister, først og fremst er litt trist. Og ganske kjedelig.

For meg har det å være feminist alltid vært ganske selvsagt. Men i flere år var min feminisme noe jeg bare levde og ikke noe jeg bevisst reflekterte over. Det var heller ikke noe jeg snakket om. Det kunne nemlig ikke falle meg inn at jeg skulle behandles annerledes fordi jeg var jente, eller at jeg og bestekompisen min skulle ha ulike muligheter fordi jeg var jente og han var gutt. Men så skjedde det noe. Både med meg og Belinda Olsson. Belinda Olsson hadde nemlig som jeg, sin feministiske oppvåkning i det vi som rødhårede lubne småjenter så smått forsto at det var de aller søteste jentene som vant en konkurranse vi egentlig ikke visste vi var med på.  Vi, og andre som ramlet utenfor normen, hadde ofte lite å stille opp med mot de som var søte eller pene eller blonde, og måtte derfor enten infinne oss, tilpasse oss eller stille spørsmålstegn ved hvorfor det var sånn. Hvorfor det å være jente helt plutselig skulle handle så mye om å være pen, og så innmari lite om andre ting. Hvorfor det var så trangt og lite luft i den båsen som het “jente”. Hvorfor det var så trangt og lite luft i den båsen som het “gutt”.

Og sakte men sikkert vokste det fram en murring, noe jeg ikke klarte helt å sette fingeren på. Det var noe som ikke stemte, også andre steder enn i speilet, og det var ikke før den svenske tekstsamlingen “Fittstim” og senere den norske varianten “Råtekst” deiset ned i fanget mitt at jeg forsto at flere hadde på samme måte og at murringa fikk et tydelig språk. Andres historier var annerledes, men jentene som skrev i “Fittstim” og “Råtekst” turte å være utleverende og personlige. De skrev seg rett inn i hjerte og mage og plutselig følte man seg ikke så alene lenger. Ting ble endelig litt klarere. Og det hadde et navn.

Den personlige tonen jeg likte så godt førte derimot til at et av de mest brukte argumentene for at feminismen  i privilegerte vestlige land som Norge og Sverige har gått for langt er at den er så enormt selvopptatt. Det ble den avskrevet som den gangen på 90-tallet og det blir den like lett avskrevet som nå. Ved første øyekast kan de delene av feminismen som har utgangspunkt i egen dårlig selvfølelse og selvbilde selvsagt virke snever, men når man får presentert ferske forskningsresultater som viser at et stort antall jenter bruker mer tid på utseende sitt enn de gjør på lekselesing blir det tydelig at det slett ikke er et problem som bare gjelder den enkelte. Og at det derfor kan være naturlig å anta at årsaken til problemet også må finnes et sted utenfor den enkelte jentas selvopptatte virkelighetsoppfatning. At vi ikke bare helt tilfeldig har ramlet inn i en felles massepsykose som har gjort at vi har grodd fast foran speilet. Og hvilke konsekvenser kan det få? Er det “bare” et lite overfladisk problem at så mange jenter er misfornøyde med hvordan de ser ut, eller er det et problem som raskt manifesterer seg andre steder og vokser seg større? For hva kunne de foreksempel brukt tiden sin på istedenfor håret? Eller huden? Og hva gjør det at de er så opptatt av hvordan de ser ut til enhver tid med dem? Med oss?

Jeg er fortsatt feminist. Av mange og åpenbare grunner som rekker langt utenfor hvilket forhold jeg har til speilbildet mitt. Jeg er feminist fordi det fremdeles er sånn at kvinner får dårligere betalt enn menn for samme arbeid, fordi det på verdensbasis dør en kvinne hvert minutt i forbindelse med svangerskap og og fødsel, fordi både mannsrollen og kvinnerollen er for trang, fordi altfor få jenter tør å takke ja til jobb som sjefer selvom de er mer enn flinke nok, fordi vold mot kvinner er så omfattende at det i følge en studie gjort av Verdensbanken er en like stor trussel for kvinners helse som hiv/aids og kreft, fordi det fremdeles er nødvendig å skrive denne teksten. Fordi det for meg er selvsagt å være det, å tørre å bruke ordet, selv om min store nittitallsheltinne Belinda Olsson har rygga. Henne om det. Vi andre kan heller bruke tiden framover på å rive oss løs fra de kjedelige debattene om hva vi bør debattere, ta en felles avgjørelse en gang for alle at det går ann å ha flere tanker i hodet samtidig og at vi bare fortsetter. At det er mindre viktig hvem som har skylda, men at vi faktisk gjør noe med skjevhetene. At feminismen ikke har noen klar fasit, men at fordi problemene fremdeles er tilstede må vi fortsette å tørre å ta samtalen. Bli mindre redd for ordet, mer opptatt av sakene, løfter blikket, brette opp armene og bare gjøre. For det er det all grunn til.

Har du lyst til å se serien kan du gjøre det her.

Har du lyst til å lese mer om hva andre svenske jenter skriver om den kan du lese Nina Åkestam fantastiske kronikk her, et av den svenske bloggerens Hanna Pees innlegg her og sist men ikke minst, vår helt egne Marta Breens suverene kronikk om “Fittstim”-serien her, Anna B. Jensens kronikk her eller alt av Caitlin Moran. God fornøyelse. 

25 kommentarer

25 kommentarer

  • Svar Julia 12/02/2014 klokka 20:47

    Herregud, ja, JA TAKK til dette.

  • Svar Miriam 12/02/2014 klokka 22:10

    Spennende innlegg! Leser litt svenske blogger og har forsåvidt tenkt over at debatten i nabolandet eksisterer i større grad, men flott å få litt mer konkrete eksempler, takk for det. :)

  • Svar Magne D. Antonsen 13/02/2014 klokka 15:23

    Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    :-)

  • Svar Alex 13/02/2014 klokka 18:10

    “Jeg er feminist fordi det fremdeles er sånn at kvinner får dårligere betalt enn menn for samme arbeid,”

    Er ikke dette motbevist flere ganger? Det er lik lønn for likt arbeid i Norge, men kvinner jobber mindre enn menn og velger også selv lavtlønnede yrker?

    “altfor få jenter tør å takke ja til jobb som sjefer selvom de er mer enn flinke nok,”

    ???

    • Svar admin 13/02/2014 klokka 20:42

      Hei! Det er riktig at man sjeldnere og sjeldnere ser at menn og kvinner får ulik lønn for likt arbeid, heldigvis, men man kan se at lønnsutviklingen til kvinner ofte er dårligere enn menns i tillegg til det du peker på, at kvinner generellt søker seg til lavtlønnede yrker. Samfunnsforsker Erling Barth mener dette kommer av i all hovedsak to grunner: 1. Som du påpeker er mange av de typiske kvinneyrkene noe som finnes i offentlig sektor der lønningene er mer sammenpresset enn i privat sektor. 2. Langt fravær fra arbeidslivet på grunn barn og omsorgsarbeid fører til svakere lønnsutvikling. For eksempel har Hardoy og Schøne (2004) vist at det følger en lønnsulempe med å få barn for kvinner. Lønnsulempen er i størrelsesorden det man ville tape ved å miste ett til to års yrkeserfaring.

      Det er også noen interesseante funn i denne saken: – Kvinnelige ledere i privat sektor tjente kun 78 prosent av mannlige ledere. Av alle ledere er to av tre menn, mens fire av fem toppledere er menn. Hvis vi kun ser på administrerende direktører, var kvinners andel av menns lønn enda lavere enn ledere generelt; 72,6 prosent, sier Aaby Hirsch.

      http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227099

      • Svar Frode D 14/02/2014 klokka 12:15

        Er ikke det lønnsgapet du peker på i stor grad en følge av kvinners bevisste valg? Man velger å søke seg til lavtlønnede yrker, man velger å maksimere å ha maks mammaperm og man velger å ikke ta på seg tunge lederverv?

        Eller mener du at det er strukturelle forhold i samfunnet som forårsaker det?

        • Svar Anders 14/02/2014 klokka 14:54

          Ikke forvent deg et svar på denne. Hun ser ut til å tro at en barnehageassistent med sin 3 årige utdannelse skal få lik lønn som en ingeniør som har studert 3 år. Det at det er ulik lønn i forskjellige bransjer har sin naturlige forklaring, og har ingenting med kjønsdiskriminering å gjøre.

          Feminisme har aldri dreid seg om likestilling, men kun å ordne (enda flere) fordeler for damer.

          Det at Berlinda Olson ser ut til å ha “rygga”kan jo tyde på at hun har forstått noe som ikke bloggforfatteren har.

        • Svar admin 14/02/2014 klokka 16:28

          Jeg tenker at det er litt både og. For det første ble det jo lagt fram i Norsk ledelsesbarometer senest i fjor tall som viser at man ikke er i mål når det kommer til likelønn. Den undersøkelsen viste at kvinnelige ledere tjener i gjennomsnitt 14% mindre enn menn. Og i enkelte bransjer har forskjellene til og med blitt større de siste årene. Noe av grunnen til at det finnes forskjeller er jo at man i privat sektor ofte forhandler fram lønnen sin selv, men også fordi, som Stein Stugu i Defacto som gjennomførte undersøkelsen sa: – Vi ser dessuten en generell ulikhet i hvordan ulike typer arbeid blir verdsatt. Kvinner og menn dominerer i ulike bransjer, og i bransjene der det er en overvekt av menn er også lønnsnivået høyere. (Link til resten av sak her: http://lederne.no/2013/07/kvinnelige-ledere-tjener-14-prosent-mindre/)

          Det at kvinner bevisst som du sier velger fra seg tunge lederverv foreksempel er jo også interessant å se nærmere på. For hvorfor gjør de det? Noen har selvsagt ikke lyst til å være toppledere og det har jeg full forståelse for, men når kun 6 av 206 kvinner er toppledere er det et tall som er såpass interessant at å spørre seg om det finnes noen andre grunner til det også. Er det fordi kvinner fremdeles føler at mesteparten av ansvaret for å ikke jobbe for mye og prioritere familien ligger på dem, eller tør de ikke å ta på seg jobben fordi de er redd de ikke er flinke nok? Etter å ha jobbet mange år opp mot akademia som manusforfatter for TV er det foreksempel påfallende hvor vanskelig jeg har opplevd at det er å få kvinnelige akademikere til å stille opp på TV for å snakke om faget sitt fordi de som regel mener at noen er flinkere enn dem, men jeg har sjelden opplevd det samme når det gjelder mannlige intervjuobjekter. I forbindelse med et TV-program jeg var med å skrive for noen år siden fant jeg også en veldig interessant artikkel (som jeg prøvde å finne igjen nå uten hell) som refererte til forskning som mente å vise at noe av grunnen til lønnsforskjellene i yrker som foreksempel var provisjonsbasert, var at kvinner i mye mindre grad enn menn turte å takke ja til lønn som baserte seg på å stole på egen evne til å prestere, men gikk for trygg fastlønn isteden. Selv om resultatene viste at de presterte minst like bra som menn. Da synes jeg det er interessant å se på hva det er som gjør at vi ikke tør det.

          Forskerne ved Yale university under ledelse av Corinne A. Moss-Racusin gjorde i 2010 noen interessante funn i et studie de utførte for å finne ut hvorfor det er mye mindre kvinnelige professorer i akademia. Det de fant ut ved hjelp av en dobbeltblind randomisert undersøkelse var at den kvinnelige søkeren ble vurdert som mindre kompetent enn den mannlige søkeren, til tross for at søknadene de sendte ut var helt identiske. Det eneste som var ulikt var at de hadde signert med et mannlig og kvinnelig navn. Noe av det mest interessante med studien synes jeg er at både de kvinnelige og de mannlige akademikerne som skulle ansette gjorde samme type vurdering av søkerne, altså vurderte den mannlige søkeren til å være mer kompetent. Bare fordi han var mann. Damer er altså, ikke overraskende, like preget av de kulturelle forestillingene vi har om det kvinnelige kjønn vi som alle andre.

          Sitat: “De tror imidlertid ikke at forskjellsbehandlinga skyldes en bevisst fiendtlighet mot kvinnelige søkere. Tvert imot rapporterte professorene oftere at de likte den kvinnelige søkeren. De mannlige søkerne ble også tilbudt høyere lønn for samme stilling. Dette peker mot at akademikerne i stedet er påvirket av utbredte kulturelle stereotyper som framstiller kvinner som mindre kompetente men varmere og hyggeligere enn menn.” Link til hele saken: http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334781

    • Svar Mette 14/02/2014 klokka 12:25

      Du mener det er stor forskjell på avdelingsledere i teknisk sektor og avdelingsledere i helse-/omsorgssektoren? På tross av ellers like kvalifikasjoner lønnes avdelingsledere i helse- og omsorgssektoren lavere enn avdelingsledere i teknisk – hos SAMME arbeidsgiver. Man skal være rimelig blind for å ikke se at arbeidsgivere som har en uttalt policy om at utdannelse av lik verdi og lengde skal lønnes likt – og så ikke få med seg at ingeniører og sykepleiere lønnes vidt forskjellig hos SAMME arbeidsgiver – i ingeniørenes favør, så klart.

      Man trenger ikke å være feminist for å se at det er en verdsettingsdiskriminering her. Men det hjelper tydeligvis å være kvinne for å se det. Menn har en lei tendens til å godta urett som ikke rammer dem selv, ikke sant Alex?

      • Svar Frode D 14/02/2014 klokka 12:53

        Fra Hardoy og Schøne (2004) som admin refererte til “….mange av yrkene i offentlig sektor som kvinner går inn i, i hovedsak finnes i offentlig sektor. Mangel på etterspørsel fra arbeidsgivere i privat sektor bidrar til å holde lønnen nede.”

        Dette har ingenting med typiske mann- eller kvinneyrker å gjøre. Det er markedskreftene i sving, Ingeniører har gode muligheter til å skaffe seg jobb i privat sektor. Hvis lønnsgapet der blir for stort så vil ikke det offentlige klare å rekruttere eller holde på folk.

  • Svar Anon Ymsen 13/02/2014 klokka 20:13

    Mulig jeg er litt naiv, dum eller kortsynt, men jeg tror den eneste måten menneskeheten kan komme så nært vi kan likestilling som mulig (Det vil altid være en høyere prosent med jenter som dør av fødsel, hvite som får hudkreft og lignende) er om vi venter til alle over 30-50år dør ut…

    Jo eldre man blir jo vanskligere er det å forandre på verdier og holdninger, så iallefall de over 40 gidder jeg ikke diskutere likestilling med uansett om det er om dame=mann, svart=hvit, homo=hetero, alkohol=heroin, cannabis=koffein osv osv…. Jeg tror man enkelt og greit kommer til et punkt i livet hvor man har trodd noe feil så lenge at nesten uansett hva som skjer kan man ikke endre hjernen til å forstå at man tar feil…

    Men bare vent, de gamle dør etterhvert så det er bare å konsentrere som om barna og trøste seg med at deres barn kommer til en bedre verden, og om himmelen finnes blir det et helvete for mnage å se hvordan verden blir 😉

  • Svar Macho 13/02/2014 klokka 21:44

    Feminismen=syt og klag uten grunn. Kvinner scorer bedre enn menn på alle parametre i samfunnet, med unntak av litt på det økonomiske, men det er et fåtall menn som drar opp. Kanskje manne- og ikke kvinnekamp hadde vært mer relevant idag?

  • Svar Hugo 14/02/2014 klokka 03:05

    Har nå brukt tre timer på å se hele serien du refererer til.. Om du bare setter på siste episode, de siste 3 minuttene, vil du se at Belindas konklusjon er “JEG ER FEMINIST. Dette er min kamp”

  • Svar Gunne Corneliussen 14/02/2014 klokka 06:28

    Lik lønn for likt arbeid framtvunget med lov vil føre til det motsatte av det du ønsker. Fordi hvis arbeidsgivere må betale lik lønn velger de alltid menn fordi menn er mer tilgjengelig enn damer fordi damer ofte plutselig må bli borte i lengre periode for fødsel og barn.

  • Svar Mann 14/02/2014 klokka 07:42

    Noen ganger lurer jeg på hvordan statistikk blir brukt. En mann som jobber skift, helger, overtid og tjener 600 000, tjener han 100 000 mer enn en kvinne som jobber 8-16 man.-fre.??? I alle år har menn giftet seg med kvinner som tjener mindre enn dem selv, det skal bli morsomt å se hvor mange kvinner som kommer til å gjøre dette når de store kullene med høyt utdannede kvinner kommer på markedet, for flere kvinner enn menn tar høyere utdanning enn menn i dag. I USA øker andelen single rike damer…..de tar seg ikke/får ikke ny mann etter at forholdet sluttet fordi andelen med rike menn (som ikke vil ha eldre) har blitt mindre…Grådige femenister?

  • Svar Anon 14/02/2014 klokka 10:14

    Veldig spennende artikkel, mye sant som du nevner, men vil også legge til ny informasjon til deg angående “fordi vold mot kvinner er så omfattende at det i følge en studie gjort av Verdensbanken er en like stor trussel for kvinners helse som hiv/aids og kreft”.
    http://www.youtube.com/watch?v=Pw_UlUGoUV4
    Stefan Molyneux som har laget filmen har samlet fakta og statistikk fra mange kilder som du kan finne under videoen.

    Vold er en cirkel, den vil gjenta seg helt til du fjerner en av grunnene.

  • Svar Leif 14/02/2014 klokka 10:26

    Beklager men jeg tror ikke på dette. Det er motbevist at jenter tjener like bra som menn. det kommer alltid til og være jobber som egner seg best for menn og jobber som egner seg best for damer. det er jo klart at man skal kunne jobbe der man vil. om du ikje trur på statistikkan eller lønnslippan tell folk når du ser dæm med egne øya. og dessuten er det en forskjell på arbeid hvor du får betalt avhengig av hvor mye du frakter, henter løfter osv. da sir det jo seg selv at den som tar mest får mest. alle vet like godt at likestilling ikje kun har med jente og gjøre. så ikje få det tell og høres ut som guttan har det perfekt og får mest av alt. detta e grunnen tell at feminista blir sett ned på av den største parten av befolkninga overalt. det e irriteranes, en del løgn, og en egoistisk tankegang. dokker får like godt betalt. korsn skal vi kunne bestemme ka som skjer i svangerskap? æ misshandle ikje dame så koffør nevne du menn som inkludere mæ? om du vil at folk skal høre etter. burde du starte me å ikje rakke ned på menn som i alle, å tru at dæm har det så mye mer perfekt. og heller bynne og si korsn type menn/kvinne. e ikje vits og kaste oss alle sammen under et tak.

  • Svar Mortenen 14/02/2014 klokka 10:50

    Hei!

    Jeg liker innlegget ditt på mange måter. På verdensbasis er det fortsatt et massivt behov for alle slags forkjempere for kvinners rettigheter, ve og vel.

    Her hjemme i Norge, trekker du fram ulik lønn for likt arbeid. Dette stemmer ikke så godt lengre. Arbeidsgivere er faktisk pålagt å gi lik lønn for likt arbeid; så hvis en kvinne vet hun er underbetalt i forhold til sin mannlige kollega med lik stilling og ansiennitet, kan hun i verste fall anmelde bedriften. Personlig tror jeg, i tillegg til mindre ansiennitet som følger av svangerskap og småbarn, at mange kvinners problem er deres frykt for ansvar.

    Det er heller ingen hemmelighet at kvinner søker seg til yrker som ofte finnes i offentlig sektor. Sykehus og barnehager, hvor lederstillinger ikke akkurat vokser på trær. I mannsdominerte yrker, finner man mange flere private firma, og da er det ikke annet enn enkel algebra som gjør at menn har flere muligheter til toppstillinger enn kvinner. Men som jeg nevnte: jeg tror kvinner er redde for ansvar. Ikke alle, selvsagt, men det å være sjefen har jeg ikke hørt mange av mine venninner og kvinnelige bekjente ytre noe ønske om å være. Mer ansvar = høyere lønn.

    Utseendepresset til kvinner kommer allerede på ungdomsskolen, når de begynner å forelske seg i gutter. I denne alderen, er det neppe mer press på kvinner enn gutter. Utseendet betyr ALT når det kommer til det å få seg en kjæreste. Alle vil være sammen med den kjekkeste gutten, eller den peneste jenta. At dette fortsetter inn i voksenlivet, er ingen bombe. Dette har ingenting å gjøre med feminisme. Dette har å gjøre med vår uheldige biologi. Vi kommer nok aldri utenom det faktum at vi mennesker tiltrekkes av pene ansikt og velformede kropper. Det eneste vi kan gjøre, er å få unge og voksne til å forstå at når alt kommer til alt, så betyr utseendet ingenting i forhold til lykke. Som pen får man flere tilbud, uansett hva det gjelder; både kvinner og menn. Det er ikke noe bevisst valg, det er dessverre bare sånn det er.

  • Svar Patriagurk 14/02/2014 klokka 12:18

    Blir vi likestilte når andelen kvinner i maktposisjoner er lik andelen menn? Eller forutsetter likestillingsbegrepet at vi også ser på andre enden av skalaen – posisjoner forbundet med avmakt? Vi er vel ikke likestilte når den gjennomsnittlige kvinne tjener like mye som den gjennomsnittlige mann, men ikke dør på arbeidsplassen i samme grad som den gjennomsnittlige mann, ikke dør like tidlig som den gjennomsnittlige mann, ikke tar selvmord like ofte som menn, ikke lever på gata eller sitter inne i samme grad som menn, ikke er ufrivillig ensom og barnløs i samme grad som menn – og så videre. Mitt poeng er selvsagt ikke at likestillingsarbeid innebærer å øke den relative kvinneandelen på ulike elendighetsstatistikker, men å belyse at vi lever i en verden som ikke er så svart/hvitt som mye grunn og ensidig (feministisk) analyse av makt og privilegier skal ha det til.
    Om en er seriøs om at det er Likestilling man ønsker, kan man ikke se seg blind på “lønnsgapet”, seksuell objektivisering og vold mot kvinner. Hele spekteret av ulike arenaer hvor systemet av roller og forventninger knyttet til kjønn gir forskjellige utslag på kvinner og menns liv og mulighetsbetingelser må inkorporeres. Hvis ikke, kan man i alle fall være redelig nok til å innrømme at det er kvinners (sær)interesser en kjemper for, ikke likestilling.

  • Svar smågodt og sjokomelk. | The swing of things 14/02/2014 klokka 13:20

    […] fine fredagsting fra meg til deg: – sykt bra innlegg fra Mina om feminismen – myke valper og fin musikk mmm fint. – hun som ser regn for første […]

  • Svar Tara 14/02/2014 klokka 14:35

    Patriagurk og alle som mener det samme; det er bra forutsigbart å løpe til gropa si i skyttergraven når en kvinne peker på selvfølgeigheter. Som en påpekte her; dere er gode på å tåle urett som ikke rammer dere selv. Objektivisering av kvinner er et reelt problem. Vold og drap og overgrep er forsatt hovedsakelig begått av menn, og likestilling er ikke at KVINNER gjør mer av det, men at menn gjør mindre av det – ikke? Dermed må det ubehagelige adresseres, selv om det er ubehagelig for dere.

    Jeg har forståelse for at det er kjipt å være den parten som føler seg mest angrepet, men i stedet for å reagere typisk mannlig defensivt kunne det kanskje være en ide å tenke mer som man ville gjort hvis din (mannlige, utvilsomt) sjef kom til deg med en korrigering, heller tenke “hvordan kan jeg bli bedre? Hvordan kan jeg bidra?” Og hvor er de oppegående mennene hen, egentlig, i media og samfunnet? Skremmende fraværende.

    Dessuten, det er områder hvor menn også blir diskriminert, selvsagt, men hvor er mennene da? De få mennene som sier fra får faktisk gehør. Det kvinner sier blir betegnet som emosjonelt og irrasjonelt = ugyldig. Hver gang en mann åpner munnen om feminisme kommer jo bekreftelsene på dette – vi er hårsåre hvis vi ikke vil bli sett på som objekter (for dere ER jo bare sånn fra naturens side; forbrukere av kjønn), vi er overfølsomme hvis vi ikke tåler å dumpes for menn med spissere albuer, og så videre. I could go on and on.

    Likestilling er i seg selv litt uinterresant, det er ikke et mål å bli LIKE, det er ikke det det handler om. Det handler om å kunne leve med forskjellene på oss uten å forfordele godene til den ene parten. Inntil menn forstår det kommer vi ikke en millimeter lenger. Selv er jeg redd vi aldri kommer lenger. Menn vil ha pupp og rumpe og øl og fotball, og inntil det endrer seg er løpet kjørt. Jeg orker knapt lese slike debatter lenger, jeg blir bare mer og mer desillusjonert av huleboerne som dukker opp – bare se på kommentarfeltene i kjølvannet av sexkjøpsdebatten i Aftenposten, blant annet. Deprimerende! Sjeleglad jeg ikke er mor til døtre!

    Ord og handlinger taler for seg. Menns holdninger kommer til syne i kommentarfeltene, og på arbeidsplassene og i media for øvrig. Jeg er redd det er for sent. De vil tilbake til hulene sine, det var enklere det, enn å måtte gi fra seg makt. Det er aldri den mektige parten som nyter revolusjonen; å gi FRA seg privilegier er selvsagt ikke noe gøy.
    Triste saker.

  • Svar Vicky 17/02/2014 klokka 02:29

    så underbart att vår kamp går över gränserna. <3 klem!

  • Svar Eia 19/02/2014 klokka 11:13

    Tusen tack för ett bra inlägg! Du ger mig hopp! <3

    Det märks på kommentarerna ovan att det behövs utbildning, men ju fler av oss som sprider information om vad feminism står för, desto bättre blir det. Det är synd att så mycket av kritiken mot feminism bygger på okunskap. Feminism= en önskan om ett samhälle där män och kvinnor har lika rättigheter och behandlas lika. Ingenting annat.

    Bra skrivet, du är modig och du har en fantastiskt fin blogg!!

  • Skriv en kommentar