Denne påsken fikk vi ved hjelp av et GoPro-kamera og en solid sele endelig klarhet i hvordan livet ser ut fra Ellas perspektiv. Hektisk, ustøtt, entusiastisk og for spesielt interesserte.
Jeg liker ikke å stryke klær. Ofte lar jeg klærne, og da i all hovedsak kjolene, samle seg opp i store skrukkete hauger før jeg gjør noe med dem.
Fordelen med denne latskapen skal derimot ikke kimses av. For i og med at jeg venter så lenge mellom hver gang jeg stryker at jeg har hatt opptil flere sammenbrudd foran klesskapet over at jeg ikke har noe, ikke NOE, å ha på meg, føles det litt som å få en haug med nye kjoler. Gratis. Hver gang jeg stryker.
Da er det helt plutselig ikke så kjedelig allikevel.