Warning: Declaration of WPSDAdminConfigAction::render() should be compatible with WPSDWPPlugin::render($ug_name, $ug_vars = Array, $action = NULL) in /customers/5/5/c/minismartinis.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-stats-dashboard/classes/action/WPSDAdminConfigAction.php on line 33 Ute på vift – minismartinis
Browsing Category

Ute på vift

21/12/2011 · Ute på vift

Den dagen jeg traff Miley Cyrus i jungelen i Costa Rica.

I går lånte vi hotellbilen og dro til en strand helt på tuppen av halvøya vi bor på i Costa Rica. Stranda fikk vi anbefalt fordi det er så få turister som drar dit og at det som regel bare er noen lokale fiskere som spaserer rundt palmene. Med unntak av gårsdagen selvsagt, da både Miley Cyrus og privathelikopteret hennes var der. Miley hadde åpenbart vært på ferie i nærheten og når vi kom kjørende sto hun på en fotballbane omringet av lokale barn og skrev autografer. Jeg var for flau til å ta bilde sammen med henne, men ikke for flau til å fotografere i vilden sky. Utover det faktum at jeg ble overraskende starstruck kan jeg kan rapportere om at Miley både var blid, bittelitt blek, ganske tålmodig og at kjæresten hennes er ca. dobbelt så høy som henne.

6 kommentarer
20/12/2011 · Ute på vift

En lang reise, et langt blogginnlegg pt. 2

Etter å ha sovet en halvtime i taxien fra New York ble vi sluppet av på flyplassen klokka ett på natta. Der var vi ganske alene.

Veldig trøtte og desperate etter søvn fant vi et hjørne av flyplassen der vi kunne sove på skift.

En halvtime om gangen sov vi om hverandre.

En av mine halvtimer fikk jeg hjelp av disse til å holde meg våken. De var nemlig veldig flinke til å ta armhevinger. Faktisk var de så flinke at faren deres filmet dem mens jeg jublet og fotograferte fra sidelinja.

Etter å ha sovet tilsammen en time hver på marmorgulvet var hoftene så ømme at vi måtte finne på noe annet. Blant annet vurderte vi dette alienhode-spillet som dukket opp i et bortgjemt hjørne.

Etter nøye overveing bestemte  vi oss istedenfor at det var på tide med litt nattmat.

Fem over fem lørdag morgen lettet endelig flyet til Costa Rica fra JFK airport og vi sank salige ned i hvert vårt myke flysete.

Da vi våknet noen timer senere var det til denne utsikten og pannekaker til frokost. Lykke.

Så. Hurra! Costa Rica!

En time etter landing befant vi oss derimot på nok en flyplass der vi ventet på et lite fly som skulle frakte oss det siste stykket inn i landet til byen vi skulle.

Mens vi ventet spiste vi tradisjonell costarikansk mat.

Og så kom flyet.

Jeg var nervøs.

Det var ikke lokalbefolkningen.

Etter noen minutter i lufta glemte jeg derimot hvor redd jeg var og ble like begeistra som Pål. Så landet flyet i Tambor, vi praiet en taxi og fikk en lokal omvisning på 20 minutter.

Og endelig.

Endelig.

Var vi framme.

6 kommentarer
19/12/2011 · Hverdag, Ute på vift

En lang reise, et langt blogginnlegg pt. 1.

Reisen til Costa Rica begynte på Gardermoen. Vi var spente, glade og litt trøtte.

Reisetradisjonen tro gaflet jeg i meg en baguett fra Uppercrust før flyet tok av.

Da vi så ut av flyvinduet så vi dette.

Og dette. Det gjorde at det føltes helt greit å reise bort litt.

Flyturen til New York tok åtte timer. Vi prøvde å sove så mye vi kunne for å være opplagte til vi kom fram. Det fungerte sånn passe. Når vi ikke sov spiste vi overraskende god flymat, så på de andre passasjerene og leste.

Etter en to timer lang kø i passkontrollen, baggasjehenting og en taxitur inn til byen med verdens største skrytepave var vi endelig framme i New York.

Det var vi selvsagt veldig glade for og spaserte rundt i gatene en stund for å snuse litt på byen.

Så feiret vi at ferien hadde begynt på ordentlig med et klassisk amerikansk måltid. Sjokolademilkshake, minihamburgere og ostegratinerte pommes frites.

Da vi var mette spaserte vi videre og stoppet et øyeblikk og så på noen som gikk på skøyter. Så ville Pål ta meg med på en av New Yorks fineste barer.

Og når vi kom dit mistet jeg pusten et lite øyeblikk.

Baren ligger i 18. etasje på toppen av The Standard hotel i meatpacking district og fra vinduene kan du se hele byen.

Drinkene var vidunderlige, bartenderne hadde flotte uniformer og jeg satt mest og ønsket at jeg hadde på meg den fineste 60-talls kjolen jeg har.

Og da husbandet plutselig dukket opp og fylte lokalet med live jazz var jeg et lite øyeblikk helt overbevist om at jeg var med i en gammel film.

Etter en stund begynte tidsforskjellen å gjøre seg gjeldende, jeg ble lettere panisk og vi ruslet rundt i byen for å ikke sovne.

Vi så på nye gammeldagse barberere, juledekorasjoner og gikk og gikk og gikk til jeg var så trøtt at jeg ble svimmel.

Da det fortsatt var sju timer til flyet til Costa Rica skulle gå kjøpte vi to favoritter på Dunkin Donuts som trøst. Det hjalp litt.

Etter en time til med vandring, en mexicansk middag på noe som etterhvert utartet seg til å bli et utested og en by som sakte men sikkert fylte seg opp med fredagsfine fok satte vi nesa mot flyplassen for å finne et sted å sove til flyet gikk. Mer om det senere.

6 kommentarer
07/06/2011 · Ute på vift

Musikkfest.

Musikkfest Oslo er bedre enn 17.mai og bursdag til sammen. Ihvertfall i år når temperaturen krøp nærmere 30 pluss, byen minnet mer om Syden, jeg ruslet rundt med nytt kamera og brun kjæreste og hyggelige blogglesere kom fram og hilste etter et glass vin. (Det er veldig hyggelig når dere gjør forresten, mer av det!)

11 kommentarer